Generasjonspartiets verdimessige fundament – Prinsipprogrammet

Gjelder fra 05.06 2023

Dette er partiets verdimessige fundament. Det er dette vi tar utgangspunkt i når vi skal utforme arbeidsprogrammet/partiprogrammet der vi går helt konkret til verks og beskriver hvordan vi skal oppnå det som er nedfelt i dette dokumentet. Et prinsipprogram er hjertet i partiet, dette er vanskelig å endre på og det skal det også være slik at formålet bak opprettelsen av partiet lever uavhengig av hvem som styrer det.

For å endre dette prinsipprogrammet må det:

Være vedtatt samme endring i to påløpende årsmøter med et kvalifisert flertall på 2/3 i hvert av årsmøtene.
Endringen kan likevel ikke stå stikk i strid med partiets verdimessige fundament. Derfor skal et råd på 5 (fem) personer av de medlemmer som utgår av de lengst sittende medlemmer av partiet skjønnsmessig vurdere endringen i lys av partiets verdimessige fundament og gi sin kvalifiserte (2/3) godkjenning. Denne prosessen gjøres påfølgende på første punkt om påløpende vedtak i to årsmøter.

Vi har tatt utgangspunkt i samfunns rapporten «100 års målene» av statsviter Dag Andersen og Maslows behovspyramide i arbeidet med vårt verdimessige fundament.

Enhet, frihet, utvikling – vår visjon

En ny visjon for Norge og Norden som miljøvinner og pioner for det neste kultur trinn.

En positiv visjon for en krevende fremtid.

ENHET

Alt liv på Jorden inngår i et stort, enhetlig system. Derfor er økologisk balanse og harmonisk samspill mellom mennesker på alle plan fra lokalt til globalt både målet og middelet. Grådig utnyttelse av natur og mennesker er problemet.

Det går den veien at store områder med mange mennesker vil bli tilnærmet ubeboelige i overskuelig fremtid. Vi kan ikke lenger stole på globale markeder for mat, teknologi og medisiner.

Norden vil klare seg best. Også vi må omstille oss, men lykkes vi, vil vi bli vinnerne.

Millioner av mennesker vil ønske å flytte hit. Skal vi lykkes må vi samle oss om en ny politisk

visjon for en ny tid, hvor vi får en ny rolle i den store globale sammenhengen.

FRIHET

Reell frihet for individet og selvstyre for folket er ikke noe man kan vedta. Det er noe man

bygger, nedenfra og opp. Noe man sikrer gjennom allianser med likesinnede, gjennom selvstendighet på alle nivå.

Frihet er:

• Mennesker som kan tenke selvstendig og utveksler tanker i fruktbare samtaler, i dialogisk

samspill.

• Distrikter og byer med deres omland, som er selvforsynt med mat på helårsbasis, uavhengig

av vær og vind.

• Hus og nabolag som på årsbasis har overskudd av energi, plusshus.

• Småskala høyteknologi med KI og presisjonsavl tatt i bruk til lokal og regional produksjon,

til vedlikehold og resirkulering av maskiner og utstyr.

• Nordisk allianse med bindende avtaler om samarbeid og leveranser der det er nødvendig.

UTVIKLING

Uendelig vekst i materielt forbruk innenfor et avgrenset system som f.eks. en planet er en

umulighet. Vi har nådd taket og må gå fra kvantitativ vekst til kvalitativ vekst.

Vi må sette oss nye mål, en ny visjon:

• Fra mest mulig til best mulig.

• Fra bruk og kast til varig og vakkert.

• Fra krangel til dialog.

• Fra global storindustri til lokal, småskala høy- og lavteknologi.

• Fra global kapitalisme til lokal kapitalisme, en kapitalismens renessanse.

Det er plass til flere mennesker i Norden enn det bor i dag, men omfattende innvandring må skje på en måte som sikrer at vi samtidig videreutvikler samfunnet og ivaretar vår europeiske kulturarv.

Vi må sikre Enhet, Frihet og Utvikling – mottoet for fremtidens samfunn.

Mashlows behovspyramide og statens rolle

Behovs pyramiden tjener til å illustrere hvilke oppgaver staten skal prioritere. Det er frustrerende for mange at det i dag ikke gjøres klare prioriteringer og at det loves for mye uten at løftene blir fulgt opp med handling. Det er klart at behovet for mat er større for innbyggerne enn behovet for transport, ved å veie avgjørelser etter denne pyramiden som utgangspunkt vil det bli større samsvar mellom våre verdier og behov som samfunn og våre handlinger. likevel henger alt sammen og må ses som en enhet, dette er statens arbeid. Staten skal ta pulsen på befolkningen, inspirere, sette mål og stimulere til å nå dem.

Staten skal aldri ha mer makt enn den faktisk trenger for å sikre at utviklingstrekkene lokalt blir gunstig i et enhets perspektiv. Per i dag (2023) er staten alt for sterk og individet altfor svakt stilt. Staten bør først og fremst sørge for å gi enkeltmenneskene tilgang på de ressurser de behøver for å hente ut ressursene i seg selv. Herav er styrking av familiene, lokalsamfunnet og utviklings skolene sentralt.

Utenriksspørsmål og store avtaler som påvirker norsk selvstendighet skal ha oppslutning i folket.

Overordnet:

De fire statsmakter:

Et demokrati forutsetter fordeling av makt mellom frie og uavhengige organer, herunder den utøvende (regjeringen), den dømmende (domstolen), den lovgivende (stortinget) og at pressen er fri og rapporterer kritisk og med tanke for hva som vil gagne folket å ha av informasjon. Pressens fremste formål er således å føre kontroll med de øvrige organer.

Generasjonspartiet skal arbeide for å sikre pressens uavhengighet.

Generasjonspartiet ønsker å styrke riksrevisjonen.

Domstolene: Vi må ha domstoler for alle innbyggerne, ikke bare for de som har råd til å prøve sakene sine. Norge har en av de dyreste domstolene i hele Europa. Dette er ikke et demokrati verdig. Vi må også arbeide for at deltakelsen i demokratiet skal bli størst mulig. I dag er det svært få som er aktiv i politikken.

100 års perspektivet:

Hva betyr det å tenke i et 100 års perspektiv og hvorfor ønsker vi å gjøre det?

Det er ikke handlekraftig eller effektiv pengebruk å ha nytt statsbudsjett hvert år. Vi må arbeide med større tidslinjer, aller helst bør vi alltid søke å tenke i et 100 års perspektiv. Først og fremst så er dette effektiv i forhold til den større samfunnsutviklingen. Det er også enkelt å se at enkelte løsninger blir utilstrekkelige og til og med meningsløse i lys av et 100 års perspektiv. Noen ganger må vi tørre å se på forslagene våre og innrømme at kanskje ingen av dem var gode nok og gå tilbake til tegnebordet. Står det seg ikke i et 100 års perspektiv så må det virkelig vurderes om løsningen er hensiktsmessig og nødvendig. Det er selvfølgelig ikke i alle saker nyttig å ha et 100 års perspektiv, men det er i alle tilfeller for lite å tenke et år av gangen.

Ser man til idretten og til den private sfæren er det ganske vanlig å ha livs mål, 10 års mål, 5 års mål, 3 års mål og 1 års mål. Det bør Norge også ha. Budsjettene må vedtas med hensiktsmessige rammer.

Generasjonspartiet skal arbeide for at Norge får den handlekraften vi trenger for å møte de store utfordringene samfunnet nå står ovenfor, utfordringer som klima, eldrebølge og mangel på energi.

Prioriteringer:

Det er viktig å ha en klar prioriteringsrekekefølge i et samfunn. Hva er viktigere enn andre ting? Som mennesker har vi mange fellestrekk. Vi har alle behov for å få dekket fysiologisk behov som mat, drikke, husly og trygghet i form av beskyttelse av både liv og helse. Dette betyr at her kan vi enes om at dette må være statens primæroppgave i en «velferdsstat». Det betyr at i Norge vil man ikke velge mellom å ha nok bemanning i sykehjemmene og et tilstrekkelig godt psykisk helsetilbud. Man ville derimot gjerne valgt bort å finansiere nye busskur, midler til livssyn og trossamfunn og bistandsmidler.

Prioriteringsrekekefølge:

Midler til de fire statsmakter slik at de kan opprettholde forsvarlig drift.
Dekke befolkningens fysiologiske behov, herunder drikke, mat, energi, husly og trygghet i form av beskyttelse av både liv og helse (beredskap (mat, medisin, forsvar), helsetjenester, personvern).
Sosiale behov, herunder kultur, lokale møteplasser og integrering.
Anerkjennelse, herunder midler til arbeid med integrering, likeverd/respekt, mot mobbing o.l.
Selvrealisering, herunder utviklings skoler, midler til tilskuddsordninger som skal muliggjøre innovasjon, utvikling og vekst av alle samfunnsområder.
Annet, herunder bistandsmidler o.l.

Prinsipprogrammets 4 bærebjelker

levestandard/miljø
livsglede/livskvalitet
Det globale perspektiv
Lederskap/Hva vi må gjøre selv

1.Levestandard/Miljø

I et samfunn så må vi først og fremst dekke menneskers grunnleggende behov, til og med dette klarer ikke staten vår i dag. De grunnleggende behov er:

Luft
Vann
Mat
Bolig
Trygghet og beskyttelse

Mat: Generasjonspartiet skal sikre at matjorden bevares. Generasjonspartiet skal arbeide for et konkurransedyktig dagligvaremarked slik at ikke monopol etableres og skaper usikre forhold for befolkningen med tanke på pris og levering slik vi ser i dag (2023).

Bolig: Alle trenger et sted å bo, dette er helt grunnleggende for å leve et godt liv i dagens samfunn. Det går sterkt utover mennesker psyke når de føler seg utrygge. Å ha et trygt, forutsigbart og stabilt boligforhold er essensielt for god helse. Generasjonspartiet krever at alle skal få mulighet til å eie egen bolig. Dette innebærer at staten må hjelpe de ca 1 millioner mennesker som nå står uten egen bolig dersom de ønsker å eie selv. Dette hensynet skal gå foran næringsinteresser. Dette er fordi det er en folkehelse prioritering. Generasjonspartiet mener at det å ha muligheten til å eie egen bolig er en hjørnesten i et sunt og sterkt demokrati. Det vil også minske den psykiske belastningen på de som strever med økonomien.

Luft: Generasjonspartiet vil arbeide for ren byluft.

Vann: Generasjonspartiet skal arbeide for at alle innbyggere har tilgang på helsemessig optimalt vann og at dette vannet ikke legges bak en betalingsmur av noe slag. Vann skal alltid være gratis og ikke mulig å kapitalisere naturens felles vannressurs på slik måte at den hindrer andre.

Trygghet og beskyttelse: Generasjonspartiet skal sørge for at forsvar og beredskap alltid er ivaretatt i henhold til behov. Det er et mål for Generasjonspartiet å skape selvstendige byer som har egen produksjon av både energi, mat og vann. Dette blir viktigere og viktigere på grunn av det ustabile verdens bilde.

Dette er et bredt felt som inneholder både forsvar og beredskap, i vår tid også på internett og forssyningskjeder. I tillegg er domstol og påtalemyndigheter en del av trygghet og beskyttelse. Borgerne skal ikke bare beskyttes mot hverandre, andre land m.m. men også mot statlige overgrep.

Personvern: Norge skal utarbeide en progressivt og fremtidsrettet personverns plan. Vi står ovenfor en massiv endring av hvordan verden fungerer med AIs inntog og stadig mindre trygghet for befolkningen. Norge må sikre befolkningens privatliv i henhold til grunnlovens bestemmelser.

Fremtidsrettet plan utvikling og regulering av AI.

2.Livsglede og livskvalitet

I dag måles befolkningens velferd i BNP (bruttonasjonaltprodukt). Denne målingen innbefatter ikke en eneste av de elementer som er viktigst for mennesker nemlig tid til seg selv og de man elsker. Forskning viser at lykke ikke måles i penger og at livskvalitet dreier seg om andre ting enn de som kan kjøpes. Derfor er det et mål for Generasjonspartiet å utarbeide en annen form for måling av livskvalitet som sier noe om hvor lykkelig befolkningen er. Dette har man fått til i andre land, eksempelvis Bhutan.

Dette kan tilskrives masshlows tre øverste lag av behovspyramiden:

1. selvrealisering

2. anerkjennelse

3. Sosiale behov

Forhold til andre mennesker
Forhold til eksistensielle, religiøse og åndelige spørsmål
Å lykkes med noe vanskelig, å få brukt seg selv på en meningsfylt måte

Så hvordan kan politikk bidra inn her?

Ved å i tilstrekkelig grad dekke grunnleggende behov vil en legge til rette for at mennesker får tid og overskudd til disse viktige områdene. Videre vil lovgivning som sikrer inkluderende arbeidsplasser, skoler og andre intuisjoner samt regelverk som beskytter retten til ytringsfrihet, religionsfrihet og bevegelsesfrihet være essensielt. Disse frihetene må man ikke rokke ved.

Utdanning: Utdanning er et viktig område innenfor livsglede og livskvalitet. Derfor mener vi i Generasjonspartiet at vi må se skolene våre med nye briller. Barna tilbringer enormt mye tid på skolen, men er det de lærer der hensiktsmessig? Blir deres åndelige, emosjonelle og fysiske behov ivaretatt tilstrekkelig i skolene i dag? Nei, det blir de ikke er vår klare mening.

Løsning: Utviklings skolene

Veiledere: Vi vil innføre veiledere/terapeuter/mentaltrenere som følger elevene i skolene med ukentlig oppfølging.
Nye fag og kutt i gamle: Videre vil vi kutte i det obligatoriske pensumet og legge til et nytt fag som heter «nysgjerrighet» og et som heter «livskunnskap». Dette fordi vi mener læring forekommer når barn er nysgjerrige, skolene i dag har for mye preg av tvang, ingen lærer noe effektivt på den måten.
Valgfag: Vi vil innføre langt flere valgfag og la barnas naturlige intuisjon og nysgjerrighet lede veien til kunnskap.
Flere lærere, mindre grupper.

Kunnskap - Det er mange former for kunnskap. I dag har vi avansert teknologi som gjør at statisk kunnskap lett kan slåes opp. Det er derfor ikke lenger et behov for «pugge skolen».

Den kunnskapen som er mest verdifull i dagens samfunn er kunnskap om seg selv, herunder

Hvordan lærer jeg
Sosiale ferdigheter
Kritisk tenkning og tankefeller

Nysgjerrighet – Man lærer når man er nysgjerrig. All læring som ikke er tuftet på nysgjerrighet har en form for tvangsmessighet over seg. Læring bør utgå naturlig fra barnets nysgjerrighet og lærerne må i større grad være der for å bistå i prosessen.

Kjøkkenhager og/eller gårdsbesøk – Bør inngå i alle skoler da det å etablere et forhold mellom barn og natur er elementært for å videreføre verdier som opprettholder balansen mellom mennesker og natur. I skolene skapes viktige holdninger som barna tar med seg resten av livet.

Obligatoriske fag inkorporert i friskolene:

De eneste fag som vi ser som hensiktsmessig at barna påtvinges å lære er:

Språkfag, herunder viktigst er vårt morsmål Norsk og deretter de store verdensspråkene i tur og orden.
Matematikk, elementært.
Rettslære og om andre viktige samfunnsstrukturer – Hvordan fungerer domstolene, politikken og andre strukturer som barna må forholde seg til resten av livet. Barna må forstå sine muligheter for å selv påvirke samfunnet og delta.
Ernæring – Hvordan ivareta eget individuelt kostholds behov.
Helse – Hvordan ivareta kroppen og hvorfor (trening, meditasjon, psykisk helse og verktøy for å vedlikeholde denne).

3.Det globale perspektiv

Det er helt klart at vi må tenke oss selv inn i en større sammenheng. Uansett hvordan man vrir og vender på det kommer man ikke utenom at vi skal dele denne jorden med alle andre som bor her.

Generasjonspartiet vil arbeide for å gå ut av EØS avtalen da denne innebærer avståelse av for mye norsk suverenitet all den tid veto retten ikke brukes på en hensiktsmessig måte.

Generasjonspartiet støtter NATO samarbeidet.

Generasjonspartiet skal fortsette å arbeide med hensiktsmessige internasjonale samarbeid. Spesielt med våre naboland som vi deler mye kultur med, Sverige, Island, Danmark og Finnland. Hvordan kan vi arbeide sammen med andre land for en god fremtid for alle som bor her?

Generasjonspartiet vil arbeide for bistand til andre land som faktisk monner. All forskning på effekt av våre bistandsbidrag i dag viser at de har svært liten effekt, man må da spørre seg hvorfor staten fortsetter å pøse penger ut av landet.

4.Lederskap/Hva vi må gjøre selv

Lytte til befolkningen og gjøre det enkelt for dem å delta i demokratiet.

Generasjonspartiet skal arbeide for å grunnlovsfeste bindende folkeavstemninger i viktige saker.

Et viktig poeng er at hvert enkelt individ må selv ta større ansvar for sitt eget liv. Generasjonspartiet vil arbeide for mer lokalt selvstyre og selvstendige borgere. Dette vil vi gjøre blant annet ved å ta i bruk folkeavstemninger i viktige saker og etablere mindre bydelsorganer slik at viktige lokale avgjørelser tas nærmere dem det angår.