Partiprogram for Generasjonspartiet

 

​

Innledning

 

For at mennesker skal leve et godt liv med høy livskvalitet er det visse primære behov som må dekkes. Vi er sjokkert over at et land med 15 000 milliarder på bok ikke har klart dette. Herunder tilgang til å prøve sine saker for domstolen, egen eiet bolig uten skattebelastning, vann, mat, strøm, helsetjenester, forsvar og beredskap. Disse områdene vil vi alltid prioritere foran andre.

 

Generasjonspartiet skal etablere uavhengige tenketanker som kan supplere partiprogrammet med nye ideer. Tenketankene skal bestå av engasjerte mennesker, der stilles ikke krav til deres bakgrunn, alle innbyggere er velkomne i smien. Sentralstyret tildeler plasser etter behov.

 

Tenketankenes inndeling:

 

• Tank for arbeid og ressurs

• Tank for økonomi, innovasjon og næringsliv

• Tank for internasjonal politikk og samarbeid

• Tank for justis og beredskap

• Tank for utdanning

• Tank for helse

• Tank for samferdsel og klima

• Tank for energi

• Tank for videreutvikling av demokratiet - Demokrati 3.0 (her er det fint om man har noe rettslig kompetanse).

 

Vi tror på desentralisering og ønsker å ivareta og skape gode lokalsamfunn. Derfor står det ikke mye om konkret lokalpolitikk i vårt overordnede partiprogram. Det overordnede partiprogrammet skal ta for seg de store linjene og legge føringer, men skal ikke overstyre det lokale. Det er fordi vi mener at denne må de som bor i lokalsamfunnet selv utforme basert på sine behov og ønsker. Vi har et stort land med varierende topografi og kultur, dette er en styrke og noe vi burde fremelske.

 

Tiden vi står i er krevende og forutsetter at vi kan klare å snu oss fort rundt å handle i takt med endrede forhold. Dette gjelder i sær i henhold til kunstig intelligens, personvern, beredskap, herunder mat, vann, sikkerhet og energi politisk. Sentralstyret vil løpende innkalle til ekstraordinære årsmøter gjerne initiert av tenketankene dersom behov for endringer er nødvendig. 

​

Innholdsfortegnelse

A . Hovedsaker 3

1.     Folkeavstemninger 3

2.     Ivaretakelse av folkeopunionen. 4

3.     Kraft og energipolitikk (strøm til folket) 4

4.     Bolig. 4

5.     Mat 5

6.     Drift av domstolene. 5

7.     Kutte i byråkratiet. 6

8.     AI/KI (kunstig intelligens) og Personvern. 6

9.     Prinsipp om bevilgninger 8

10.        Perspektiv i beslutningsprosesser (statsbudsjett) 8

11.        Familiepolitikk. 8

12.        Lover og regler. 8

13.        Maktutøvelse og voldsmonopol 9

14.        Kommunikasjon. 9

15.        Beredskap. 9

16.        Matsikkerhet og selvforsyning. 9

17.        Bank, banktjenester, kreditt og valuta. 9

18.        Eiendomsrett 10

19.        Skattereform.. 10

​

B. Suverenitet og internasjonale avtaler: 11

20.        Landets selvbestemmelsesrett (suverenitet) 11

21.        EØS-avtalen. 11

22.        Transparens og innsyn i tidligere avtaler 11

​

C. Arbeid og lønnsnivåer 11

23.        Styrking av arbeidsmiljøloven. 11

​

D. Utdanning. 11

24.        Ansettelse av veiledere. 12

25.        Grunnleggende tenkning rundt utdanning. 12

26.        Livskunnskap som nytt fag i skolen. 12

27.        Mindre klasser. 12

28.        Flere valgfag. 12

29.        Opprettelse av arbeidsråd. 12

​

E. Helse og omsorg. 12

30.        Folkehelse. 13

31.        Komplementærbehandling. 13

32.        Doulaer 13

33.        Lokale tilbud. 14

34.        Eldreomsorg. 14

35.        Utveksling av tjenester og kompetanse mellom småkommuner 14

36.        Rus politikk. 14

37.        Erfaringshus. 15

​

F. Forsvar og beredskap. 15

38.        Forsvar 15

39.        Medisin beredskap. 15

40.        Tilfluktsrom.. 15

41.        Byplanlegging. 16

​

G. Idrett. 16

42.        Tilrettelegging for folkehelse. 16

43.        Gratis barneidrett frem til fylte 18 år. 16

​

H. Familiepolitikk. 16

44.        Barnevernet 16

45.        Barnehagetilbud. 17

46.        Inntektsnivå. 17

​

I. Miljøvern. 17

47.        Vindturbiner 17

48.        Rent vann. 18

49.        Støtte små og mellomstore bønder. 18

50.        Utnytting. 18

​

J. Entreprenører, gründere og private foretak. 18

51.        Modernisering og forenkling. 18

52.        Private foretak (alle private bedrifter og ideelle organisasjoner) 18

​

K. Transport og samferdsel 19

53.        Gratis kollektivtransport (Jernbanen, buss og båt). 19

54.        Bompenger 19

​

L. Politikere og embetsverket 19

55.        Yrkespolitikere. 19

56.        Embetsverket 20

​

M. Integrering, innvandrings- og asylpolitikk

​

 

A . Hovedsaker

 

1.Folkeavstemninger

Folkeavstemninger skal lovfestes som bindende. Vi ønsker folkeavstemninger både på nasjonalt og lokalt nivå. Vi ønsker at folkeavstemninger tas aktivt i bruk i alle saker som negativt påvirker økonomi, helsetjenester, kollektivtilbud, natur og miljø eller som er inngripende i privatlivets rettigheter. Viktige nasjonale saker er typisk store internasjonale avtaler med konsekvenser for norske borgere (eksempelvis EU/EØS avtalen) og rasering av norsk natur.

 

Det som påvirker befolkningen økonomisk eller utgjør en stor inngripen i personlig autonomi herunder også ekspropriasjon vil utløse folkeavstemninger. Lokalt vil dette kunne brukes hyppig i viktige saker for lokalbefolkningen. (eksempelvis bybanesaken i Bergen og vindmølleparker).

 

Vi har et godt minoritetsvern i Norge og dette skal vi fortsette med å optimalisere, slik sikrer man at vi ikke får et flertallsdiktatur.

 

2.Ivaretakelse av folkeopunionen

 

«You cannot manage what you cannot measure.” – Illustrer viktigheten av å hele tiden holde pulsen på folkesjelen. Hva ønsker det norske folk? Det vil derfor være både nyttig og nødvendig å etablere et uavhengig organ som jobber med å få inn folkets meninger. Dette kan gjøres gjennom Statistisk sentralbyrå (SSB) ved bevilgning av midler og utviding av mandat for eksempel.

 

3.Kraft og energipolitikk (strøm til folket)

 

Vår nasjon er eierne av fornybar energi i dagens former og skal utbygges, distribueres og brukes til nasjonens og enkeltindividets beste. Norge må utarbeide en ny energilov som ivaretar disse prinsipper. Inntil ny energilov er på plass skal strøm levert innenfor landets grenser prissettes av stortinget årlig.

 

Norsk sokkel skal ikke elektrifiseres med energi fra land. Her vil havenergi være en langt mer fornuftig løsning.

 

Generasjonspartiet sier nei til fler vindturbin prosjekter med dagens teknologi.

 

Generasjonspartiet skal arbeide for selvstendige byer. Derfor ønsker vi å subsidiere solcellepaneler til privatboliger slik at vi får høyere selvforsyningsgrad. Dette er også god sikkerhetspolitikk.

 

Tenketank for energi vil supplere partipolitikken her.

 

4.Bolig

 

Alle trenger et sted å bo, dette er helt grunnleggende for å leve et godt liv i dagens samfunn. Det går sterkt utover mennesker psyke når de føler seg utrygge. Å ha et trygt, forutsigbart og stabilt boligforhold er essensielt for god helse. Derfor skal vi tilrettelegge for at alle som ønsker det i Norge får eie sin egen bolig. Dette hensynet skal gå foran næringsinteresser. Dette er fordi det er en folkehelse prioritering. Generasjonspartiet mener at det å ha muligheten til å eie egen bolig er en hjørnesten i et sundt og sterkt demokrati.

 

Husbanken skal styrkes slik at flere vil kunne få lån der.

 

Vi stiller krav til våre lokale avdelinger om å presse på for mer boligbygging i de kommunene der det er behov. Å bygge utover i sjøen er en god løsning der det mangler areal i dag.

 

 

5.Mat

 

Generasjonspartiet skal ivareta matjorden i Norge og hensynta bondens perspektiv.

 

Generasjonspartiet skal arbeide for Norges matsikkerhet ved flere tiltak:

• Gjenopprette kornsiloene (Vi kan ikke være avhengig av korn fra andre land)

• Kutte moms på grønnsaker, kjøtt, melk og fisk

• Subsidiere norsk jordbruk slik at denne får en betydelig oppsving og vi får tilvekst i antall bønder

• Frølager

• Vertikale veksthus i byene. Man bør arbeide for at alle norske byer er mest mulig selvforsynte, dette er god klimapolitikk samt god beredskap.

 

Tenketank for justis og beredskap må løpende supplere. Tiden vi står i er krevende og forutsetter at vi kan klare å snu oss fort rundt å handle i takt med endrede forhold.

 

6.Drift av domstolene

 

Generasjonspartiet skal arbeide for at domstolene får mer styring over eget virke.

 

Generasjonspartiet støtter førstelinjehjelpen som er foreslått innført og ønsker på sikt at den utvides.

 

Domstolene og påtalemyndighetene skal bevilges til forsvarlig drift. Rettsgebyrene skal ned og fri rettshjelp ordningen skal utbedres

 

I små kommuner skal domstolene samhandle slik at vi får tilstrekkelig kompetanseutveksling samtidig som vi ivaretar lokaltilbudet og er kostnadseffektive. Dommerne må i så måte belage seg på reise mellom småkommunene.

 

Domstolene utarbeider selv budsjetter som står i forhold til hensiktsmessig drift, dette balanseres med statistiske data fra sakspågang. Dette er overordnet hva politiske partiet får anledning til å bestemme over og skal derfor ikke være underlagt politisk vilje. Domstolene skal alltid få de midlene de trenger for å tjene befolkningen.

• I små kommuner skal det være samarbeid mellom domstolene slik at man får kunnskapsutveksling, effektivisering og kostnadsbesparelser.

• Alle domstoler skal ha opptaksutstyr og alle saker skal rutinemessig dokumenteres visuelt og auditivt. 

• Bevismateriale skal aldri kastes. Det må opprettes en varig arkiv løsning slik man har i andre land. Det er helt forkastelig at det hives bevis i Norge.

• At domstolene får nok midler vil også medføre prosessuell fortgang, og vil spare samfunnet mye midler i mange saker.

• Trygderetten blir lagt under domstolsadministrasjonen og blir en ekte særdomstol.

 

Tenketank for justis og beredskap må videreutvikle dette. For det er ikke et svart hvitt svar på hvordan få en effektiv og brukervennlig domstolsapparat.

​

7.Kutte i byråkratiet

 

Generasjonspartiet ønsker å prøve ut ordning med fast grunnlønn til alle innbyggere for å kutte i byråkratiet og saksbehandlingstid. Man kan fortsatt ha arbeid og tjene mer enn det man får i grunninntekt. Denne grunninntekten sikrer at mye av NAV systemet kan bygges ned og omstruktureres, den skaper tillit og gir innbyggerne mulighet til å skape seg det livet de ønsker. Det jevner også ut forskjeller. Det er ønskelig å teste dette ut som pilotprosjekt før full innføring.

 

Generasjonspartiet mener at fylkeskommunen bør legges ned.

 

Helseforetaksmodellen må revideres

 

NAV skal omstruktureres slik at det blir en 1-1 veiledningsordning. Forskning viser at mye av saksbehandlingen som gjøres like gjerne kunne blitt gjort ved et myntkast da menneskelig saksbehandling er gjenstand for påvirkning som ikke burde ha noe å si for utfallet. Generasjonspartiet arbeider for en nøye gjennomgang av NAV sammen med brukere og ansatte. Her er potensiale for å kutte i byråkrati og spare inn midler enorme. Dette vil også gjøre at man ikke lenger trenger å dele folk inn i grupper som uføre, aap mottakere, sykemeldte osv. Man vil få tildelt en veileder som følger en så lenge man har behov uansett hva det er man har behov for. Satser skal stå i forhold til prisnivået i samfunnet. Det er mange grunner til at folk trenger hjelp. Den eneste måten å ivareta alle er å ha en tilpasningsdyktig tjeneste. 1-1 veiledning er nettopp det.

 

NAV skal ha systemer for automatisk tildeling av rettigheter. Dette er fult mulig å lage. Det vil styre brukerens selvstendighet og sikkerhet. Da vil brukeren selv kunne se hva hun/han har krav på. Dette vil også medføre at ytterligere administrasjon kan kuttes.

 

Arbeidskontoret skal gjenopprettes.

 

8.AI/KI (kunstig intelligens) og Personvern

 

Kunstig Intelligens:

Teknologi som kategoriseres som AI/KI må gjennom en kvalitetssikringsprosess med påfølgende godkjenning før den slippes fri i samfunnet.

 

Vi forslår å ha en tverrfaglig uavhengig gruppe som tar stilling til dette. Beslutningsprosessen må kvalitetssikres mot urelevant påvirkning.

 

Skadepotensialet om ikke dette gjøres er for stort, det kan føre til destabilisering av både det politiske samfunn så vel som det øvrige samfunn. Vi ser allerede hvor styrt befolkningen blir av algoritmer som optimaliseres for å skape emosjonell virkning, herunder de som brukes på tik tok, twitter og YouTube. Man ser økte tendenser til vold, mord, radikalisering og polarisering. Videre er det utfordringer knyttet til bias (diskriminerer på en måte vi ikke ønsker), misinformasjon inkl. Deep fakes, plagiering osv.

 

Vi må besvare spørsmålet om hvordan vi skal ivareta opphavsretten til kunstnere. Dette arbeides det med i partiet.

 

Videre mener vi at vi må ha omfattende regulering:

 

• Klare retningslinjer for kategorier av AI og hva deres risikoprofil er

• Transparens - alle må få vite at de interagerer med AI og man må få valget om å prate med en ekte person

• Test system for bias og andre uheldige utfall for samfunnet

• Ansvarliggjøring av selskaper i utviklingsfasen - etikk ansvarlig i selskapet

• Krav om vannmerke og tilhørende detektor. Vi kan ikke gjøre plagiat kontroll på en språkmodell. Teksten som produseres er ikke kopiert fra et annet sted, men en selvstendig sammenstilling av informasjon som regel. Krav om vannmerke-mekanisme for tekster generert av en språkmodell med tilhørende detektor som instutisjoner kan ta i bruk for vannmerke detektering.

 

Personvern:

Det må bevilges tilstrekkelig midler til å ivareta innbyggernes personvern i Norge.

Atferds basert markedsføring skal ikke være lovlig. (Personvernkommisjonen ønsket en videre utfredning av et slikt forbud etter å ha sett på hvor alvorlig sikkerhetsrisiko dette innebærer, vi er overbevist om at det bør forbys etter å ha lest rapporten. Se NOU 2022:11 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-11/id2928543/ 

Mandat s21, forslag til utredning/dissens s160-161).

PST skal ikke ha tilgang til å samle inn og systematisere befolkningens offentligedata uten et særskilt behandlingsgrunnlag i tråd med personversopplysninglsoven.

 

Innbyggernes frihet og privatliv skal ivaretas på internett. Datatilsynet skal vurdere om det samlet sett er samlet inn og systematisert for mange detaljer om innbyggerne i offentlige registre.

 

 

9.Prinsipp om bevilgninger

 

Bevilgninger skal stå i forhold til rettigheter slik at det er mulig å levere tjenester som

 

Det er ingen vits at det stadig tilskrives flere rettigheter til innbyggerne dersom disse i realiteten ikke er mulig å gjøre gjeldende.

 

10.Perspektiv i beslutningsprosesser (statsbudsjett)

 

Generasjonspartiet skal være

 

Deler av statsbudsjettet skal ha lengre horisont. Det er ikke hensiktsmessig å arbeide med 1 års planer (statsbudsjettet). Dette gir lite handlekraft. Vi trenger budsjetter som går over lengre tidsperioder. Men vi ser også utfordringen i at det er vanskelig å endre retning dersom det kreves. Dette kan ordnes med unntaksbestemmelser. Dette vil være mer effektivt og handlekraftig. Det er ikke rettferdig ovenfor innbyggerne å bruke penger på for eksempel fylkessammenslåing et år, for å så bruke penger på å reversere sammenslåingen neste år. Dette er sløsing og dette er mangel på perspektiv og samarbeid. En slik endring vil gi viktig forutsigbarhet for ulike aktører i samfunnet.

 

Forutsetter at man får tverrpolitisk flertall for planene.

 

Partiet mener dette er en svært viktig endring av den politiske strukturen. Dette punktet skal vi arbeide videre med og konkretisere.

 

11.Familiepolitikk

 

Generasjonspartiet skal

 

Generasjonspartiet skal arbeide for at det skal være mulig å leve på en inntekt dersom man ønsker det. Dette er også svært viktig for eneforsørgere.

 

12.Lover og regler

 

Det skal ikke innføres flere lover enn det som er tvingende behov for. Alle dårlige regler svekker oppslutningen rundt de få gode.

 

Norge må ta i bruk vetoretten sin all den tid vi er bundet til EØS-avtalen. Se eget punkt om hvordan Generasjonspartiet stiller seg i EU spørsmålet.

 

13.Maktutøvelse og voldsmonopol

 

Det skal ikke brukes mer makt enn det trengs for å håndheve lover og regler. Politiet skal alene beholde voldsmonopol og skal ALDRI benytte denne mot eget folk i statens tjeneste. Myke virkemidler skal alltid være første valget. De er tjenere av folket.

 

14.Kommunikasjon

 

Generasjonpartiet skal fremme dialog og unngå debatt så langt det lar seg gjøre.

​

 

15.Beredskap

 

Beredskap skal alltid være i forsvarlig stand i forhold til dagens behov, herunder medisinberedskap, matberedskap, forsvarsberedskap, utstyrsberedskap, kommunikasjonsberedskap og tilfluktsrom.

 

Tenketank for justis og beredskap vil legge frem ideer til å bedre norsk beredskap.

 

Metro i alle store byer, bygget slik at de også fungerer som tilfluktsrom.

 

Et viktig tiltak for sikkerhet er å gjøre de enkelte byene i Norge mer selvstendig og selvforsynte med eksempelvis mat og energi. Dette har vi beskrevet under 16. matsikkerhet og selvforsyning og under pkt 3 om energi.

 

16.Matsikkerhet og selvforsyning

 

Norges matsikkerhet skal bli ivaretatt i henhold til behov.

 

Det skal igjen bygges kornsiloer, vi kan ikke være avhengig av krigførende land.

 

Bygge vertikale veksthus i byene slik at byene får større grad av selvstendighet og selvforsyning.

 

Det skal drives handel på de områder der Norge ikke selv kan produsere aktuelle varer. Varer Norge selv kan fremstille relativt enkelt og effektivt skal vi selv produsere, herunder kjøtt, tømmer og bearbeidelse av denne, fisk og bearbeidelse av denne osv.

                                                                                                                                                  

17.Bank, banktjenester, kreditt og valuta

​

• Bankene leverer viktige samfunnstjenester og skal være underlagt finansmyndighetene.

 

• Vi ønsker ikke at det innføres digitale sentalbankpenger i Norge som myndighetene kan øremerkes bare til visse varer eller formål og som har utløpsdato. Dette vil vi arbeide imot.

 

• Vi skal arbeide for at kontanter fortsatt er tvunget betalingsmiddel i Norge.

 

• Vi vil arbeide for at Norge beholder sin egen valuta.

 

• Begrensning i mulighet for å gi forbrukslån.

 

• Fjerne utlånsforskriften slik at flere kan få langsiktige stabile lån i banken.

 

18.Eiendomsrett

 

Eiendomsretten er en av bærebjelkene i det norske samfunn. Eiendomsskatten skal fjernes da den i prinsippet rokker ved vanlige folks mulighet til å eie sitt eget hjem. I tillegg er prinsippet med å skattlegge eiendom som man allerede har betalt skatt for gjennom inntektsskatt altså skatt på skatt på denne viktige bærebjelken urimelig.

 

Vi krever at Grunnloven skal garantere for privat eiendomsrett, for ivaretakingen og videreføringen av beiteretten, heimfallsretten, odelsretten og konsesjonsloven.

 

Vi krever, etter inspirasjon fra Thailandsk lov, at ingen utenlandsk statsborger kan besitte mer enn 49% eierskap av noen eiendom, bygning, bopel eller firma. Norske verdier skal være på norske hender.

 

19.Skattereform

 

Arbeid med skattereform, forslag o.l.

 

Generasjonspartiet skal revidere hele skattesystemet. Skattesystemet skal bli enklere.

Vi er åpen om at dette blir tøft og at vi ikke sitter på alle svarene. Tenke tank for økonomi vil bidra godt inn her. Et av forslagene vi arbeider med er dette:

 

Generasjonspartiet ser på tredeling av skatten slik vi har i dag, det er mulig mer hensiktsmessig med en ren progressiv skatt der denne tar hensyn til din inntekt, i kombinasjon med kutt på andre avgifter som moms, eiendomsskatt osv. vil de fleste få bedre råd. Generasjonspartiet ønsker å løfte inntektene til alle som er lavtlønnet i dag.

 

Dersom vi innfører grunninntekt, bør skatten slå inn ved første krone etter dette. Men ikke for de grupper som har varig funksjonsnedsettelse/sykdom som ikke kan være i arbeid.

 

 

B. Suverenitet og internasjonale avtaler:

​

20.Landets selvbestemmelsesrett (suverenitet)

 

Vi krever absolutt og ukrenkelig nasjonal sjølråderett over den norske stats territorium, begrensninger skal kun innrømmes ved ratifiserte internasjonale avtaler etter folkeavstemming.

 

21.EØS-avtalen

 

 

EØS-avtalen må sies opp slik at eksisterende handelsavtale blir gjeldende ihht. Frihandelsavtalen med EU.

 

Vi krever umiddelbar skroting av EØS-avtalen. Den er inngått mot folkeviljen, til folkets ulempe og fullstendig i strid med Norsk Grunnlov, dermed ugyldig i sin form og må umiddelbart oppløses for å eventuelt erstattes av bilaterale handelsavtaler som er mer gunstig for Norge enn EØS-avtalen.

 

Vi trenger internasjonalt samarbeid. Men partiet er skeptisk til store maktstrukturer (eksempelvis EU) da dette også legger opp til et voldsomt potensiale for maktovergrep.

 

 

22.Transparens og innsyn i tidligere avtaler

 

Vi krever en nøye gjennomgang av alle avtaler som tidligere er inngått av staten på vegne av det norske folk.

 

C. Arbeid og lønnsnivåer

 

 

23.Styrking av arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven må styrkes slik at samfunnets balanse mellom inntekter og utgifter alltid er i balanse. Dette innebærer at lavlønnete skal sikres et minste nivå som står i forhold til livsoppholdskostnadene i landet. Over tid har markedskreftene alene vist at dagens modell ikke ivaretar samfunnets interesser om et balansert samfunn hvor man ikke ønsker at fattigdom skal øke og hvor følgekonsekvensene gir en negativ nedadgående spiral for hele samfunnet.

 

 

D. Utdanning

 

Generasjonspartiet skal revidere skolesystemet da det i liten grad møter de utfordringer unge har i dag. 

 

Helsekunnskap må i større grad inn i skolene. Barna må lære å ta vare på egen kropp og egen mentalhelse. De må få vite at dette kan bety forskjellige ting for forskjellige mennesker, vi er ulike.

 

Mindre skjermbruk i skolen.

 

 

24.Ansettelse av veiledere

 

Det skal ansettes veiledere i skolene, disse skal arbeide med å gi barna de nødvendige verktøy for å håndtere egne tanker og følelser. Ved å starte tidlig vil dette kunne ha en god effekt på psykisk helse og metalliserings evne.

 

25.Grunnleggende tenkning rundt utdanning

 

Utdanning må baseres og utgå fra barnas nysgjerrighet.

 

26.Livskunnskap som nytt fag i skolen

 

Generasjonspartiet ønsker å opprette et eget fag som baserer seg på nødvendig livskunnskap, etikk og moral. Her skal barn lære ting de trenger å vite for å navigere i samfunnet.

 

27.Mindre klasser

 

Generasjonspartiet ønsker å ha mindre klasser. Dette innebærer også at vi trenger å ansette flere lærere i skolene. Vi mener også at skolehverdagen bør kortes noe ned, i alle tilfeller bør det legges opp til mer lek og fri sosialisering og kreativ samhandling.

 

28.Flere valgfag

 

Generasjonspartiet ønsker at det innføres flere valgfag.

 

29.Opprettelse av arbeidsråd

 

Vi krever at det skal opprettes et arbeidsråd, der statens representanter fører løpende dialog med bransjen og de forskjellige laug (de som er på gulvet). Etterspørsel skal i stor grad styre utdanning, og reform 94 må skrotes til fordel for en ny løsning der vekten på realfag bør reduseres – det gir ingen mening at all videregående utdanning skal åpne døren for videre akademiske studier.

 

 

E. Helse og omsorg

 

Vi tror på å tilrettelegge for at det skal være enklest mulig å oppnå en god helse. Det handler om å spille på lag med vår egen biologi. Kroppen vil spare mest mulig energi og ta til seg mest mulig. Alle mennesker blir påvirket av det de sanser, derfor er det viktig å ha dette i mente når vi lager reguleringer. Hvordan kan vi skape et samfunn som spiller på lag med vår egen biologi?

 

30.Folkehelse

 

Generasjonspartiet mener at folkehelsen må tas tak i lenge før man havner på sykehus eller i helsetjenesten generelt. Vi tror ikke på at sykdom generelt er noe som bare oppstår ut av intet, en større andel av sykdom skyldes påviselig faktorer som kan tilskrives hvordan man lever livet sitt, herav kosthold, miljø, fysisk anstrengelse, stress og annet. En overvekt av sykehusinnleggelsene skyldes livsstilsrelaterte helseproblemer (I 2022 om lag 80 % i følge SSB). Ikke bare er dette problematisk for individet, pårørende og sykehusene, men det utgjør en stor økonomisk belastning på samfunnet. Det er ikke ønskelig. Derfor er satsing på idrett, skolene, mindre miljøgifter, erfarings hus, flere tilbud for psykiskhelse, helt sentralt.

 

Fjerne moms på frukt, grønnsaker, egg, melk og uprosessert kjøtt. Vi skal gjøre det enklere å velge det som er mest helsefremmende.

 

Forby reklame for ultraprosesserte produkter, dette er et stort folkehelseproblem. Vi mennesker er svært lett påvirkelig. Hvorfor skal vi gjøre det vanskeligere for oss selv å ta gode valg?

 

Regulering for plassering av godteri, sjokolade, chips og brus på dagligvarebutikker og andre utsalgssteder.

 

Tilrettelegge for at alle offentlige ansatte får mulighet til trening i løpet av arbeidshverdagen. Dette vil gagne både individet og bedriften.

 

31.Komplementærbehandling

 

Komplementærbehandling skal innordnes i helsetjenesten og fremme en holistisk arbeidsmetode i alle ledd.

 

Øke helsevesenets grunnleggende kunnskap rundt naturmedisin. Kurs i utdanningsløpene.

 

 

32.Doulaer

 

Doulaer skal ansattes ved sykehusene som i dag har fødeavdelinger, alle kvinner skal tilbys doulatjeneste gjennom hele svangerskapet og så lenge det er behov. Dette vil fremme kvinnehelse og fungere forebyggende. («Doula er en erfaren fødselsledsager som gir emosjonell, praktisk, fysisk og informativ støtte til en kvinne og hennes partner gjennom graviditet, fødsel og barseltid. En doula utfører ingen medisinske oppgaver og har ikke medisinsk ansvar, men skal være en trygg, beroligende og alltid tilstedeværende ledsager som kjenner kvinnen/paret og deres ønsker, tanker, behov og følelser rundt fødselen. Hun er ikke et alternativ, men et komplement til jordmor.» Hentet fra SNL. Les mer her https://sml.snl.no/doula Du kan også lese mer via https://www.norskdoulaforening.no/ Bruken er utbredt i andre land og anerkjent gjennom forskning med mange positive effekter som redusert bruk av keisersnitt, smertestillende og forløsende medikamenter, forløsning med tang/vakuum, færre fødselsdepresjoner osv.)

 

 

33.Lokale tilbud

 

Helsetjenesten skal styrkes med bedre og lokale fødetilbud og eldreomsorg. Grunnbemanningen i sykehjem, korttidsavdeling, rehabilitering, barnebolig, bolig for psykisk utviklingshemmede og hjemmesykepleien skal økes.

 

Det skal etableres flere forebyggende tilbud som hjelper mennesker å leve gode liv.

 

34.Eldreomsorg

 

Eldreomsorg skal både bedres og styrkes. Det skal bygges flere omsorgsboliger og sykehjem, disse skal i økende grad legges lokalt. I tillegg skal det tilrettelegges for å styrke ordninger som gjør at flere eldre kan ha en verdig alderdom i eget hjem.

 

Egne kjøkken på alle sykehjem

 

Private foretak skal få drive sykehjem

 

35.Utveksling av tjenester og kompetanse mellom småkommuner

 

I små kommuner skal det opprettes samarbeid slik at nøkkelpersoner reiser og kan utveksle kompetanse med andre nærliggende kommuner. Dette er både kostnadseffektivt og smart i forhold til faglig dyktighet.

 

36.Ruspolitikk

 

Rus er et helhetlig problem som krever en differensiert løsning. Det er mange grunner til at folk ruser seg. Vi tror ikke på straff som virkemiddel for å redusere rusbruk.

 

Vår visjon:

Fra forbud og krig mot narkotika til legalisering, regulering og informering. Det må skilles mellom bruk og misbruk også for stoffene som tidligere har vært ulovlig, og det må ses i sammenheng med bakenforliggende årsak til misbruk, eksempelvis fysisk eller psykiske lidelser og traumer. Vi ønsker også gjøre stoffene tryggere for både brukere og misbrukere for å forebygge overdoser og skader.

 

Vi ønsker avkriminalisering av eget bruk. Utfordringen med det er at det vil ikke gjøre noe i forhold til kvaliteten på stoffene og risikoen med urene stoffer eller den stadig økende bruken av Fentanyl som tilsetning i andre stoffer. Dette fører til massive overdosedødsfall i USA og andre land nå. Vi har allerede hatt flere slike i Norge også. Så lenge det er et svart marked som regulerer kvaliteten og det finnes brukere i alle aldre og samfunnslag, er det stor sannsynlighet for at vi også vil se videre økning i unødvendige dødsfall.

 

• Avkriminalisere eget bruk.

• Mer ressurser til å bekjempe innførsel og drive forebyggende arbeid i samfunnet.

• Legalisere cannabis og sopp til medisinsk- og til rekreasjons bruk.

• Gi pasienter tilgang til dyrking av planter til eget forbruk

• Åpne opp for salg under godkjente forhold (monopoler)

• Økt faktabasert forskning på rus alle alderstrinn

• Opprette tjeneste der man kan sjekke stoffene sine slik at man unngår dødsfall.

 

37.Erfaringshus

 

Generasjonspartiet skal etablere erfaringshus i alle kommuner der det er ønsket. Disse husene representerer et lett tilgjengelige tilbud for de som har utfordringer knyttet til rus, sorg og/eller psykiatri. De skal drives av erfaringskonsulenter.

​

F. Forsvar og beredskap

 

38.Forsvar

 

Forsvaret skal kraftig reorganiseres. Heimevernet skal fjernes og erstattes med et Landvern, og skal kun beskytte infrastruktur, slik Heimevernet var konstruert. Allmenn verneplikt skal fra nå av omfatte ALLE norske unge menn, i ett helt år fra sommer til sommer.

 

39.Medisin beredskap

Norge må gjenoppta egenproduksjon av medisin både av beredskapsmessige, men også av samfunnsøkonomiske allmenne hensyn som tilgang og prising av medisiner.

Vi solgte vårt medisinaldepot i 2001 da dette ikke var forenelig med EØS avtalen. Markedskreftene viste sin makt over våre politikere ved å fjerne en viktig ressurs. Resultatet er svært dyr medisin, noe som på ingen måte tjener folket.

 

Medisinreserve må produseres i Norge. EU skal ikke bestemme over våre medisinske behov. I dag mangler viktig medisin og legene er fortvilte. Dette går ut over pasientene og risiko for unødvendig død er overhengende.

 

40.Tilfluktsrom

Kommunene må gjenopprette alle tilfluksrommene de overtok av Sivilforsvaret og sette disse i operativ stand. De ble ikke overlatt til kommunene for å forfalle. Det blir mye dyrere å bygge nye fremfor å vedlikeholde og oppgradere de eksisterende. Der det er hensiktsmessig bør det etableres metroer med mulighet for tilflukt. Ellers bør de gamle tilfluktsrommene settes i stand.

​

41.Byplanlegging

 

Byplanlegging skal alltid ha et 100 års perspektiv, med dette menes at man skal ta stilling til byens utvikling på sikt, ikke bare hva som er hensiktsmessig akkurat nå. God planlegging og hensyn til det lengre perspektiv bør gå foran andre hensyn slik at veier plasseres fornuftig ifht bolig områder og arbeidsplasser.

 

Byer bør planlegges med størst mulig selvstendighet i et sikkerhetsperspektiv. Vi ønsker å bygge vertikale veksthus for mat beredskap, dette skaper også et hyggelig bymiljø med større innslag av natur. Dette har igjen positiv påvirkning på mennesker psykiske helse.

 

I mange tilfeller handler det om å bygge smartere. Det er mange måter å bygge ut byrommet på uten å skade naturen, her må naturvennlige måter favoriseres og fremelskes.

 

G. Idrett

 

42.Tilrettelegging for folkehelse

 

Det skal ikke være anledning for private eller offentlige aktører å innføre parkeringsgebyrer i tilknytning til idrettsanlegg og andre treningsfasiliteter som får offentlig støtte (slik de har gjort eksempelvis ved Åsane arena utenfor Bergen). Det skal alltid være lov å stå minimum 4 timer gratis på parkeringsplass tilknyttet idrettsanlegg. Det er ønskelig at flest mulig benytter idretts og trenings tilbud generelt i et folkehelse perspektiv og vi må derfor tilrettelegge for bruk.

 

43.Gratis barneidrett frem til fylte 18 år

 

Barneidretten må være gratis. Generasjonspartiet ønsker at staten subsidierer barneidretten slik at denne blir gratis. Hvert barn bør få tilbud om en gratis aktivitet etter eget ønske. For å kunne gjennomføre dette mener vi at noe av pengene som i dag brukes til å subsidiere trossamfunn heller bør gå til barneidretten. Dette er en prioriteringssak. Der det er vilje, er det vei.

 

 

H. Familiepolitikk

 

44.Barnevernet

 

Barnevernstjenesten skal forbedres. Vi skal arbeide etter gjenforeningsprinsippet slik det står i loven. Det skal tilføres mer kompetanse i tjenesten. Tjenesten skal legges opp etter de som arbeider der og de som bruker den, hvilke ressurser de har behov for.

 

45.Barnehagetilbud

 

Barnehagetilbudet må være likegodt året rundt. I dag er det avhengig av når på året du får barn om du er sikret en barnehageplass. Dette er ikke godt nok.

 

Undervisning i barnehagen:

Barn skal ikke lære om seksualitet i barnehagen. Seksualiteten er noe man utvikler mens man kjønnsmodnes og denne utviklingen skjer mye senere.

 

I følge SNL heter det at «95 prosent av alle barn kommer de første tegnene på begynnende kjønnsmodning mellom 9 og 14-årsalderen, hos jenter i gjennomsnitt når de er omkring 10,5 år gamle og hos gutter ett til to år senere. Tidspunktet kan altså variere betydelig».

 

Videre mener vi at det må være større innslag av natur og samhandling med dyr i barnehagene. Det burde også være kjøkkenhager. Dette er viktig kunnskap og holdningsskapende.

 

46.Inntektsnivå

 

Mange yrkesgrupper har i dag for lav inntekt i forhold til levekostnadene i Norge. Dette er et stort problem som gjør det utfordrende å leve på en inntekt. Dette gjør også at enslige forsørgere er overrepresenterte i statistikken for familiefattigdom (De som lever på under 60 % av median i Norge). Dette vil vi gjøre noe med.

 

Generasjonspartiet skal arbeide for at det skal være mulig å leve på en inntekt. Det vil si at vi vil støtte alle fornuftige tiltak som vil ta oss nærmere dette målet.

 

Generasjonspartiet skal arbeide for lovfestet minstelønn i Norge. I Norge i dag har vi ingen generell minstelønn. Det er imidlertid festet minstelønn til 9 bransjer for å motvirke at arbeidsinnvandrere ikke blir utnyttet med dårlige lønns- og arbeidsvilkår. Se oversikt over hvilke det gjelder her: https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsforhold/lonn/minstelonn/. Vi mener at det er gode grunner som taler for å innføre en generell minstelønn slik de har i mange andre europeiske land. Vi ser hvor dårlig vårt nordiske system fungerer når lønnsforhandlingene gang på gang ender med dårligere eller stagnert lønn for arbeiderne.

 

I. Miljøvern

 

Det foregår ekstremt mye grønnvasking og i denne informasjonskrigenstidsalder er det vanskelig å vite hvilken informasjon man skal stole på. Generasjonspartiet er opptatt av å ha en balansert miljøvernpolitikk som er på lag med både folk og natur. Det vi kaller ekte miljøvern. Ekte miljøvern begynner med lokalsamfunnet.

​

47.Vindturbiner

 

Nei til dagens vindmølle «parker» av dagens teknologi på land og vann. Dette er nedbygging av norsk natur. 

 

48.Rent vann

 

Det må alltid bevilges nok penger til at vann holder den standarden som til enhver tid settes.

 

49.Støtte små og mellomstore bønder

 

Generasjonspartiet skal støtte driften av små og mellomstore gårder.

 

Tenke tankene må bidra inn for å løse dagens situasjon der det stadig blir færre bønder og gårder.

 

50.Utnytting

 

Det vil uten tvil tilkomme nye utnyttingsformer i årene som kommer i takt med teknologisk nyvinning. Generasjonspartiet skal alltid spille på lag med naturen.

 

Nyvinning innen teknologi skal ikke tas ukritisk i bruk men gjennomgå tilstrekkelig testing og det skal foreligge legitim forskning som viser at nyvinningen ikke er natur fiendtlig og/eller er bedre egnet enn teknologi vi allerede anvender i dag.

 

Utnytting av natur må gjøres med omhu da kompleksiteten i økosystemene oftest er for avansert til at vi forstår total virkningen av våre handlinger. 

 

Generasjonspartiet skal arbeide for å bevare matjorden i Norge.

 

J. Entreprenører, gründere og private foretak

 

51.Modernisering og forenkling

 

Landet trenger de som kan skape, og utvikle Norge videre. Vi skal tilrettelegge for at det blir enklere og mer attraktivt å starte for seg selv i Norge, med mindre byråkrati ol. Gå i dialog med foreninger med gründere, for å skape ett moderne system som gjør den enklere og mer attraktivt å følge drømmen.

 

Tenketanken for innovasjon og næringsliv vil se på hva som konkret kan gjøres.

 

52.Private foretak (alle private bedrifter og ideelle organisasjoner)

 

Vi ønsker å styrke konkurransen i Norge. Det skal være enklere å drive et privat foretak, med dette viser vi til både andelen papirarbeid som i dag er blitt overbelastende og unødvendig og videre til reguleringer som begrenser private aktører.

 

Vi ønsker at private aktører skal drive skoler, barnehager og tilby helsetjenester som eksempelvis sykehjem.

 

K. Transport og samferdsel

 

53.Gratis kollektivtransport (Jernbanen, buss og båt).

 

Gratis kollektivtransport i hele landet som lar folk reise fritt mellom landets deler. Det skal lønne seg å reise kollektivt og det skal være attraktivt. Vi må tilrettelegge for at innbyggerne tar gode valg for miljøet. Dette gjelder buss, tog og båt. Tilbudet må styrkes og bygges ut.

 

Kollektivtrafikken må tilrettelegges optimalt for rullestolbrukere, i dag er det skremmende dårlig og mange med funksjonsnedsettelse tørr ikke ta kollektivtransport.

 

Kollektivtransport er å betegne som en grunnleggende samfunnstjeneste og skal utvikles og driftes i tråd med samfunnets behov og interesser. Tidligere hadde vi en direktør for jernbane i landet med en millionlønn. Nå har vi ca. 20 direktører med høyere lønn enn den ene, uten at kollektivtilbudet som jernbane er blitt nevneverdig bedre landet sett under ett. Markedskreftene alene har vist seg å ikke være egnet til dette. Derfor ønsker vi å gjeninnføre statlig kontroll, redusere administrasjonsutgiftene og bygge ut jernbanene basert på samfunnsbehov og ikke markedskreftene alene.

 

Bygge metro i de store byene.

 

 

54.Bompenger

 

Bompenger skal KUN anvendes midlertidig for nedbetaling av konkret prosjekt som befolkningen ønsker. Bompenger representerer i utgangspunktet en ulovlig bevegelses begrensing og skal kun anvendes unntaksvis i tilfeller som beskrevet.

 

De stasjoner som i dag finnes og ikke lenger har et legitimt formål støttet i lokal befolkningen skal tas ned.

 

 

L. Politikere og embetsverket

 

55.Yrkespolitikere

 

Generasjonspartiet ønsker ikke rene yrkespolitikere. Det må da være mindre attraktivt å bli det. Lønninger må justeres ned, det samme gjelder frynsegoder i tilknytning til stillinger. Det må også kreves kompetanse innen feltet for ministerposter og en viss grad av forståelse for det politiske systemet for å kunne tildeles slik stilling.

 

56.Embetsverket

 

Innføring av åremålsstillinger i embetsverket. Vi trenger utskifting i embetsverket, det kan ikke være slik som det er i dag at folk sitter i sin stilling livet ut. En viss utskifting vil sikre demokratiet samtidig som en viss lengde på stilling sikrer kontinuitet. (Viser til dansk modell).

​

M. Integrering, innvandrings – og asylpolitikk

Innvandring er et sensitivt tema. Dette er nok fordi mange i Norge ønsker å hjelpe flest mulig fordi vi har en inkluderende kultur og bor i et rikt land. Samtidig som de fleste forstår at det er umulig å hjelpe alle og at vi allerede er på tålegrensen. Dersom vi ikke endrer kurs kan vi på lang sikt komme i en situasjon hvor vi totalt sett hjelper færre mennesker i nød ved feile tiltak enn hvis vi har gode langsiktige tiltak.

 

Vi i Generasjonspartiet mener at vi må forholde oss til at største delen av verden ikke består av liberale demokratier med tillitsbaserte velferdssystemer. Liker vi dette ved vårt eget land må vi verne om det. Vi kan prøve å stimulere til endring i andre land og være med å finne løsninger som kan implementeres lokalt for å avhjelpe humanitære kriser. Norge er ikke på noen måte rustet for de enorme folkemassene som vil komme til å prøve å søke opphold her i årene som kommer. The Economist Intelligence Unit's Democracy Index er en av de mer anerkjente vurderingene som rangerer land som "fullverdige demokratier," noe som tett samsvarer med begrepet liberale demokratier. I deres rapport for 2020 ble 23 land klassifisert som "fullverdige demokratier".

 

Synspunktene er trukket ut av de store linjer og hva vi mener vil være fornuftig politikk for Norge og de som bor her. I grove trekk så ønsker vi visse former for innvandring, men denne skal være moderat og med størst mulig felles kulturell likhet. Får man for mange splittede grupper som står mot hverandre i samfunnet får man uro. Et godt samfunn bygger på like grunnverdier og respekt for de forskjeller som måtte forekomme. Mindre forskjeller er synonymt med mindre uro.

 

Når mennesker innvandrer fra land med stor kulturell ulikhet og/eller fra konfliktområder medfører dette at man må ha på plass tilbud for psykisk og fysisk helsevern og man må ha nok boliger. Dette er det stor mangel på i Norge i dag. Vi klarer ikke å dekke behovet til befolkningen. Det er helt uansvarlig å tilby opphold til flere enn man kan sørge for. I tillegg kan en regne med at det vil ta årevis før disse er i stand til å begynne å lære om norsk kultur og språk fordi de ofte er traumatisert. Er man traumatisert er man i en situasjon der man ikke bør presses til å lære. Når vi ikke kan dekke deres behov bør vi heller ikke ha lovverk og internasjonale forpliktelser som legger opp til mer innvandring.

 

Norge har inngått internasjonale avtaler som pålegger landet å ta imot og beskytte flyktninger. To av de viktigste avtalene som regulerer dette er FNs flyktningkonvensjon fra 1951 og Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

 

FNs flyktningkonvensjon (1951): Norge er en signatar til FNs flyktningkonvensjon fra 1951 og dens tilleggsprotokoll fra 1967. Konvensjonen definerer hvem som skal anses som en flyktning og gir dem visse rettigheter og beskyttelse, inkludert retten til ikke å bli returnert til et område der deres liv eller frihet kan være truet (non-refoulement-prinsippet). Norge har forpliktet seg til å respektere disse prinsippene og gi beskyttelse til de som kvalifiserer som flyktninger i henhold til konvensjonen.

 

Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK): Norge er også en signatar til Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Selv om EMK ikke direkte fokuserer på flyktninger, inneholder den bestemmelser om respekt for retten til liv, forbud mot tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling, og retten til privatliv og familieliv. Disse rettighetene har relevans for hvordan flyktninger og asylsøkere blir behandlet.

I tillegg til disse konvensjonene har Norge som medlem av EØS-området og Schengen-avtalen forpliktelser knyttet til asyl- og migrasjonsspørsmål i samarbeid med andre europeiske land.

 

 Innvandringspolitikk består grovt sett av flere hoveddeler.

 

1. Arbeidsinnvandring hvor mennesker som har fått seg jobb i Norge flytter til landet.

2. Økonomisk innvandring der mange kommer til Norge for å søke en eller annen form for asyl.

3. Den tredje formen er en styrt innvandring, hvor Norge henter flyktninger fra flyktningleirer. Vi har forpliktet oss gjennom FNs flyktningkonvensjon til å ta imot slike flyktninger.

 

Type 2 innvandring arbeider Generasjonspartiet for å avskaffe. Vi mener det er uetisk da det medfører at mange mennesker legger ut på farefulle flukter. Videre har det mange og alvorlige indirekte konsekvenser, eksempelvis menneskesmugling. I tillegg er det slik at Norge i realiteten bare kan tilby opphold til en forsvinnende liten gruppe av de som søker asyl. Sist men ikke minst så er dette den vanskeligste gruppen å oppnå kulturelt felleskap med da de fleste kommer fra land med helt annen kultur, og der systemene ikke er tillitsbaserte slik våre er.

 

Type 3: Avtalene Norge har inngått er problematisk i det at den kan pålegge oss en byrde denne nasjonen ikke kan bære uten at konsekvensene blir en kulturell kollaps. En kulturell kollaps i Norge vil også med stor sannsynlighet føre til en samfunnskollaps i det at vårt velferdssystem er bygget på tillit. Dette er unikt i verdenssammenheng. Derfor mener vi at denne avtalen bør sies opp. Dette er fult mulig med flertall i stortinget. Det betyr ikke at vi aldri skal ta imot flytninger. Det betyr bare at vi ikke forplikter oss til å bli overstyrt av FN.

 

• Norge kan ikke ta imot flere innvandrere i kategori 2 og 3 enn det samfunnet klarer å håndtere i alle aspekter. Mange innbyggere frykter at myndighetene skal tillate flere innvandrere enn det lokalsamfunnene klarer å håndtere. Man må lære av andres feil som f.eks. i Sverige og Tyskland.
   

• Innvandringspolitikken må være balansert og ikke overskride grensene for hva samfunnet klarer å håndtere i forhold til integrering, psykisk helsehjelp, sosiale ulikheter, kriminalitet, arbeid etc.
   

Oppsummert i korte trekk arbeider vi for:

 

• Norge skal ha tydelige budsjettføringer på hvor mye penger som samlet går til innvandring og integrering.

• Avvikle muligheten for økonomisk motivert innvandring gjennom asylsøknad.

• Saksbehandling skal ikke overstige 3mnd.

• Strenge krav for innviing av politisk asyl.

• Endre eller si opp avtaler som forplikter oss til å ta imot flyktninger som ikke hensyntar ivaretakelse av det norske samfunn.

• Stimulere til innvandring fra land med kulturell likhet. Vi er få mennesker i Norge i forhold til landets størrelse, derfor er økt innvandring fra land med kulturell likhet noe vi vil være tjent med. Norge trenger innvandrere som kan bidra i verdiskapningen i landet.

• Implementere Canadisk-modell der innvandrere forplikter seg til å være lojal mot Norge.

• Arbeide internasjonalt for å finne ut hvordan vi kan løse de mange og overveldende flyktningkrisene. Dette er et massivt humanitært problem som Norge aldri vil kunne løse alene. Tiltak skal arbeides frem i internasjonalt fellesskap og iverksettes lokalt i det aktuelle lands nærområder. Her kan Norge innta en lederrolle for å tenke nytt.

Integrering skal ta sikte på opplæring av norsk kultur og verdier.