Direkte Demokrati
Hva vil vi endre og på hvilken måte? Her er siden du får svar!
​
Her publiseres også en serie med myteknusing om direkte demokrati.
​
I tillegg vil det publiseres kronikker og videoer om hvordan Norge kan innføre mer direkte demokrati, og hva dette vil si for deg.
Hva vil vi endre og hvordan?
Direkte demokrati er en annen fordeling av makt – der du og jeg får si vår mening og påvirke viktige spørsmål.
- Gjenreise tilliten mellom folk og politikere
​
- Unngå politiske omkamper og maktspill
​
- Skape felles løsninger og forpliktelse gjennom avstemninger
Hva vil vi endre?
Generasjonspartiet skal styrke demokratiet nedenfra – med tillit til folkets dømmekraft og evne til å ta ansvar.
I dag kan du stemme hvert fjerde år. Vi mener det ikke er nok. Vi ønsker å gjøre det mulig for deg som innbygger å:
-
Enkelt fremme saker du brenner for
-
Stemme over viktige beslutninger direkte
-
Kalle politikere til ansvar – også mellom valgene
Direkte demokrati i praksis
1. Rett til å fremme saker
​​
· Kommunalt nivå:
→ 500 signaturer, tilsvarer omtrent 1 % av befolkningen i en middels stor norsk kommune (~50 000 innbyggere).
​
· Fylkeskommunalt nivå:
→ 2 000 signaturer, tilsvarer omtrent 0,5–1 % av et gjennomsnittlig fylkes innbyggere (fylker har mellom 200 000 og 600 000 innbyggere).
​
· Nasjonalt nivå:
→ 50 000 signaturer, tilsvarer ca. 1,1 % av antallet stemmeberettigede i Norge (~4,1 millioner).
​
Disse tallene er veiledende og bygger på anbefalinger fra NOU 2001:3 og praksis i andre europeiske demokratier, blant annet Sveits.
Direkte demokrati i praksis
2. Klare grenser for hva som kan avgjøres
-
Grunnlovsvern: Rettigheter som ytringsfrihet, trosfrihet, rett til liv og vern mot diskriminering skal aldri kunne svekkes i en folkeavstemning.
​
-
Saksområder: Forslag må holdes innenfor områder der kommunen, fylket eller staten har reell myndighet.
Demokrati-
appen
Demokrati-appen
Generasjonspartiet har vedtatt å følge det folket stemmer i Demokrati-appen.
​
Demokrati-appen skal lanseres før valget, og er uavhengig fra partiet. Det betyr at det ikke er vi som har definisjonsmakten på hvilke saker som tas opp, men folket.
​
Demokrati-appen har 3 viktig funksjoner:
​
1. Idebank der du kan dele og engasjere deg i politiske ideer.
​
2. Forslagsinnlevering basert på gitte kriterier for utredning og objektivitet som alle må oppfylle.
​
3. Avstemmings-funksjon med BankID og sikker teknologi som sikrer at stemmene ikke kan manipuleres i ettertid.
​
​
Appen er ikke ment å erstatte politikere, men å styrke demokratiet ved å gjøre folkelig deltakelse tilgjengelig, brukervennlig og sikkert.
Akkurat som du bruker BankID til å godkjenne viktige økonomiske beslutninger, skal du kunne bruke samme løsning til å påvirke viktige politiske valg.
Myteknusing
Det finnes mange myter om direkte demokrati. mange av disse er skapt av elitistiske holdninger og antakelser om at folk er "inkompetente". Forskning på deltakende direkte demokrati viser at dette ikke stemmer.
Myte 1 - "Minoriteter vil lide"
Frey og Goette har analysert alle føderale og kantonale folkeavstemninger i Sveits i perioden 1970–1996 som gjaldt rettighetene til minoriteter. På føderalt nivå fikk minoritetsposisjonen støtte i 80 prosent av tilfellene. På kantonalt nivå var det også klar støtte – i mer enn 70 prosent av sakene.
​
Ingen av de elleve innbyggerinitiativene som forsøkte å begrense minoritetsrettigheter ble vedtatt.
​
Så nei, minoriteter vil ikke lide. Minoriteter får det faktisk bedre.
Myte 2 - "Folk er ikke informerte nok til å bestemme selv"
Mange tror at vanlige folk ikke forstår komplekse spørsmål, og at det derfor er farlig å gi dem direkte innflytelse. Men forskning på deliberativt demokrati sier noe annet.
​
Verhulst & Nijeboer viser at kunnskapsnivået øker når folk får delta i beslutninger. Benjamin Barber argumenterer for at demokratiet selv er det beste opplæringsrommet:
​
«Borgere blir kompetente ved å delta – ikke ved å vente.»
​
Demokrati er ikke et ekspertstyre. Det er et felles ansvar. Og folk flest viser seg gang på gang å være både reflekterte og ansvarlige – når de blir inkludert.
​
Argumentet om at folk ikke er kompetente har en lite attraktiv historie bak seg. Den samme argumentasjonen ble brukt mot allmenn stemmerett, stemmerett for kvinner og mot stemmerett for svarte i Sør-Afrika.
​
I realiteten har hver ny gruppe som har fått stemmerett vist at slike holdninger ikke bygger på fakta.
Myte 2 - "Direkte demokrati fremmer propulisme"
Mange frykter at direkte demokrati gjør samfunnet uforutsigbart og gir populister frie tøyler. Men er det sant?
Ifølge professor John Matsusaka er realiteten en annen:
​
«Folkeavstemninger gir folket mulighet til å uttrykke seg i vanskelige spørsmål – og gir bedre forankring og aksept for politiske beslutninger.»
​
Direkte demokrati er ikke en trussel mot stabilitet – det er et verktøy for å kanalisere misnøye konstruktivt.
Land som Sveits viser at med tydelige regler og institusjoner, kan direkte demokrati skape mer ro – ikke mindre.
​
Det er også vist at i land der mulighet for å delta og påvirke er større, er også befolkningen mer kompetent. Og i Sveits ser man blant annet at folk ofte ikke stemmer med egen lommebok, men av hensyn til de store linjene.
​
Kilder: Let the People Rule (Matsusaka), Direct Democracy (Cronin)
Kilder og inspirasjon
​​
-
NOU 2001:3 om folkeavstemninger
-
Verhulst & Nijeboer: Direkte Demokrati – fakta og argumenter
-
Matsusaka: Let the People Rule
-
Civita: "Er penger viktigere enn demokrati?"
-
Erfaringer fra Sveits og Finland