Direkte Demokrati

Fordi vi tror på deg

Hva vil vi oppnå?

Generasjonspartiet vil Grunnlovsfeste bindende folkeavstemninger. Disse avstemningene skal være bindende for myndighetene. Dette er vår hovedsak.

Vi vil oppnå en bedre maktfordeling, der du og jeg får si vår mening og påvirke viktige spørsmål. Der folket har siste ordet. Det betyr at politikerne må ha vår støtte når de skal gjennomføre politikk. Denne får de gjennom at vi kan si ja eller nei til det de vil gjøre når det er viktig for oss.

Dette bidrar til å:

- Gjenreise tilliten mellom folk og politikere
- Unngå politiske omkamper, hestehandler og maktspill
- Skape felles løsninger og forpliktelse gjennom avstemninger
Sparer skattepenger fordi vi er enig om hva som skal gjøres

Bla ned for å lære mer om vår modell

Hva vil vi endre?

Generasjonspartiet vil Grunnlovsfeste bindende folkeavstemninger. Disse avstemningene skal være bindende for myndighetene. Dette er vår hovedsak.

Generasjonspartiet skal styrke demokratiet nedenfra – med tillit til folkets dømmekraft og evne til å ta ansvar.

I dag kan du stemme hvert fjerde år. Vi mener det ikke er nok. Vi ønsker å gjøre det mulig for deg som innbygger å:

Enkelt fremme saker du brenner for
Stemme over viktige beslutninger direkte
Kalle politikere til ansvar – også mellom valgene

Hva skal stemmes over?

Det bestemmer folket.

Retten til å kreve bindende folkeavstemninger for å ta opp saker eller stanse politiske vedtak utløses ved:

· Kommunalt nivå:
→ 500 signaturer/stemmer i app, tilsvarer omtrent 1 % av befolkningen i en middels stor norsk kommune (~50 000 innbyggere).

· Fylkeskommunalt nivå:
→ 2 000 signaturer/stemmer i app, tilsvarer omtrent 0,5–1 % av et gjennomsnittlig fylkes innbyggere (fylker har mellom 200 000 og 600 000 innbyggere).

· Nasjonalt nivå:
→ 50 000 signaturer/stemmer i app, tilsvarer ca. 1,1 % av antallet stemmeberettigede i Norge (~4,1 millioner).

Disse tallene er veiledende og bygger på anbefalinger fra NOU 2001:3 og praksis i andre europeiske demokratier, blant annet Sveits.

Grenser og rammer for avstemninger

2. Klare grenser for hva som kan avgjøres

I saker som gjelder suverenitetsavståelse, for eksempel overføring av myndighet til EU eller andre internasjonale organer, skal det kreves minst 3/4 flertall blant de stemmeberettigede som deltar i folkeavstemningen, og dette flertallet må bekreftes i to påfølgende perioder. Slik sikrer vi at avgjørende spørsmål om Norges selvstendighet og kontroll over egne lover bare kan vedtas hvis det er et klart og bredt folkelig flertall for det – og at beslutningen står seg over tid.

Grunnlovsvern: Rettigheter som ytringsfrihet, trosfrihet, rett til liv og vern mot diskriminering skal aldri kunne svekkes i en folkeavstemning.

Saksområder: Forslag må holdes innenfor områder der kommunen, fylket eller staten har reell myndighet.

Spørsmål i folkeavstemninger skal utformes på en måte som er nøytral og tydelig, slik at de ikke er ledende eller manipulerende. Tidspunkt for avstemning og hvordan saker presenteres skal ikke påvirkes av andres valg eller eksternt press. Målet er at alle valg skal bygge på solid verdiforankring hos den enkelte velger.

(For eksempel ble det under EU avstemningen ikke stemt samtidig i Norge og Sverige. Norge stemte først etter Sverige. Vi vet fra forskning at psykologisk har det en innvirkning når man ser hva andre gjør. De beste valgene bunner i solid verdiforankring hos den enkelte.)

Demokrati-
appen

Demokrati-appen

Generasjonspartiet har vedtatt å følge det folket stemmer i Demokrati-appen.

Demokrati-appen skal lanseres før valget, og er uavhengig fra partiet. Det betyr at det ikke er vi som har definisjonsmakten på hvilke saker som tas opp, men folket.

Demokrati-appen har 3 viktig funksjoner:

1. Idebank der du kan dele og engasjere deg i politiske ideer.

2. Forslagsinnlevering basert på gitte kriterier for utredning og objektivitet som alle må oppfylle.

3. Avstemmings-funksjon med BankID og sikker teknologi som sikrer at stemmene ikke kan manipuleres i ettertid.

Appen er ikke ment å erstatte politikere, men å styrke demokratiet ved å gjøre folkelig deltakelse tilgjengelig, brukervennlig og sikkert.

Akkurat som du bruker BankID til å godkjenne viktige økonomiske beslutninger, skal du kunne bruke samme løsning til å påvirke viktige politiske valg.

Meld deg på tidlig lansering av appen her.

Appen utvikles av Okasi 1 og eies ikke av partiet. Appen er partipolitisk nøytral. Formålet med appen er at den skal være et verktøy alle kan bruke uavhengig av hvem de er og hva de tror på.

Pressens ansvar

Pressen

Pressen har alltid vært en av de viktigste premissleverandørene for folkemeningen, ikke minst under valg og store samfunnsdebatter. Ingen kan overse at mediene, bevisst eller ubevisst, påvirker hvilke saker som løftes frem, hvilke argumenter som får størst plass, og hvordan folk tolker virkeligheten. Dette er sant både for tradisjonelle medier og for sosiale plattformer, som i dag former folks meninger i rekordfart.

Det er lett å tenke at folkeavstemninger forutsetter en nøytral presse og en perfekt informasjonsflyt. Slik er det dessverre aldri, verken i Norge eller andre demokratier. Mediedebatten preges av vinklinger, ulik agenda og sterke interesser. Allikevel er det viktig å minne om at situasjonen allerede i dag er preget av påvirkning og at folkeavstemninger ikke skaper denne utfordringen, men tvert imot kan styrke folkets stilling.

Når hele folket får anledning til å ta stilling til de store spørsmålene, har alle en sjanse til å bli hørt, ikke bare de som har taletid i avisspaltene, på TV eller i sosiale medier. I dag har vi et system der noen tusen stemmer avgjør maktfordelingen hvert fjerde år, ofte etter en valgkamp preget av pressens dagsorden og medier som ikke alltid er upartiske.

Med Grunnlovsfestede, bindende folkeavstemninger vil folkets vilje veie tyngre enn medieutspill, lobbykampanjer og politiske hestehandler. Selv med en presse som ikke er helt nøytral, gir folkeavstemninger en ekstra sikkerhet for at store beslutninger faktisk forankres hos befolkningen, ikke bare hos et politisk eller mediemessig elite.

Derfor mener vi at flere folkeavstemninger, og lavere terskel for å ta viktige beslutninger direkte, styrker demokratiet, også når medielandskapet er ufullkomment. For til syvende og sist bør det være folket, ikke redaktørene, som har siste ordet i samfunnets viktigste spørsmål.

Myteknusing

Det finnes mange myter om direkte demokrati. mange av disse er skapt av elitistiske holdninger og antakelser om at folk er "inkompetente". Forskning på deltakende direkte demokrati viser at dette ikke stemmer.

Myte 1 - "Minoriteter vil lide"

Frey og Goette har analysert alle føderale og kantonale folkeavstemninger i Sveits i perioden 1970–1996 som gjaldt rettighetene til minoriteter. På føderalt nivå fikk minoritetsposisjonen støtte i 80 prosent av tilfellene. På kantonalt nivå var det også klar støtte – i mer enn 70 prosent av sakene.

Ingen av de elleve innbyggerinitiativene som forsøkte å begrense minoritetsrettigheter ble vedtatt.

Så nei, minoriteter vil ikke lide. Minoriteter får det faktisk bedre.

Myte 3 - "Folk er ikke informerte nok til å bestemme selv"

Mange tror at vanlige folk ikke forstår komplekse spørsmål, og at det derfor er farlig å gi dem direkte innflytelse. Men forskning på deliberativt demokrati sier noe annet.

Verhulst & Nijeboer viser at kunnskapsnivået øker når folk får delta i beslutninger. Benjamin Barber argumenterer for at demokratiet selv er det beste opplæringsrommet:

«Borgere blir kompetente ved å delta – ikke ved å vente.»

Demokrati er ikke et ekspertstyre. Det er et felles ansvar. Og folk flest viser seg gang på gang å være både reflekterte og ansvarlige – når de blir inkludert.

Argumentet om at folk ikke er kompetente har en lite attraktiv historie bak seg. Den samme argumentasjonen ble brukt mot allmenn stemmerett, stemmerett for kvinner og mot stemmerett for svarte i Sør-Afrika.

I realiteten har hver ny gruppe som har fått stemmerett vist at slike holdninger ikke bygger på fakta.

Myte 5: “Demokrati betyr bare å velge ledere, ikke styre selv”.

Dette er kanskje den farligste myten.

Demokrati er ikke bare å velge hvem som skal bestemme over oss – det er å bestemme sammen.

Politisk filosof Benjamin Barber skiller mellom svakt og sterkt demokrati:

• Svakt demokrati: stemmesedler, passive velgere, makt til eliter.

• Sterkt demokrati: deltakelse, ansvar og fellesskap. Folk styrer sammen.

David Graeber (The Democracy Project) går enda lenger:

Ekte demokrati skjer når folk møtes som likeverdige, tar avgjørelser sammen og bygger samfunnet nedenfra og opp.

Vi er ikke bare velgere. Vi er medborgere.

Kilder: Strong Democracy (Barber), The Democracy Project (Graeber).

Myte 7: “Det er farlig å blande folkemakt med menneskerettigheter”

Du har kanskje hørt det:

- At det å gi folk mer makt truer rettssikkerheten.

- At folkeavstemninger kan gå utover minoriteter.

- At Sveits er et unntak, fordi de har sterke domstoler og grunnlovsvern.

Men dette bygger ofte på en sammenblanding.

Misforståelsen:

Det trekkes et kunstig skille mellom sivile rettigheter (som ytrings- og religionsfrihet) og sosialpolitikk (som bolig eller støtteordninger).

Og så brukes eksempler på upopulære politiske vedtak for å hevde at menneskerettighetene er truet.

Det er misvisende.

Hva forskningen viser:

Frey og Goette (1998) fant at folket i over 70 % av sakene støttet minoritetsvern.

Med andre ord: Folket stemmer ikke ned rettigheter – de styrker dem.

Og nei – folkeavstemninger kan heller ikke overstyre grunnloven i Sveits.

Poenget:

Det finnes lite belegg for at direkte demokrati fører til flertallstyranni.

Det avgjørende er hvordan folkemakten rammes inn – ikke om den finnes.

Vi skal styrke innbyggernes rett til å bli hørt, ikke bare på valgdagen, men hele året.

Kilder:

Frey & Goette (1998), Verhulst & Nijeboer, Cronin, Matsusaka

Myte 2 - "Direkte demokrati fremmer propulisme"

Mange frykter at direkte demokrati gjør samfunnet uforutsigbart og gir populister frie tøyler. Men er det sant?

Ifølge professor John Matsusaka er realiteten en annen:

«Folkeavstemninger gir folket mulighet til å uttrykke seg i vanskelige spørsmål – og gir bedre forankring og aksept for politiske beslutninger.»

Direkte demokrati er ikke en trussel mot stabilitet – det er et verktøy for å kanalisere misnøye konstruktivt.

Land som Sveits viser at med tydelige regler og institusjoner, kan direkte demokrati skape mer ro – ikke mindre.

Det er også vist at i land der mulighet for å delta og påvirke er større, er også befolkningen mer kompetent. Og i Sveits ser man blant annet at folk ofte ikke stemmer med egen lommebok, men av hensyn til de store linjene.

Kilder: Let the People Rule (Matsusaka), Direct Democracy (Cronin)

Myte 4: «Direkte demokrati gir makt til populistene»

Populisme vokser ikke ut av at folket får mer direkte innflytelse, den vokser når folket får for lite å si.

Direkte demokrati handler ikke om å nøre opp under følelser. Det handler om deltakelse og ansvar om felles gode løsninger.

Forskere som Matsusaka og Cronin viser at det representative systemet er minst like utsatt for populisme, nettopp fordi det skaper frustrasjon når folk ikke opplever å bli hørt.

Og du har kanskje merket deg at uansett hva du stemmer, så får du ikke endring. Politikken tilbyr oss alt vi vil ha, helt frem til valgdagen. Deretter er folkets vilje ute av markedet.

Det er derfor den eneste løsningen på de politiske problemene vi har i dag er å gi innbyggerne mer direkte stemme hele året.

Det er ikke mer innflytelse til folket som gir makt til populister.

Det er fraværet av det.

Myte 6: "Folkeavstemninger er for enkle for komplekse spørsmål"

Jovisst, noen spørsmål er kompliserte. Men tro ikke at politikere har enerett på innsikt.

Cronin viser hvordan folk i mange tilfeller tar mer ansvar for helheten enn politikere bundet av partiinteresser.

Matsusaka dokumenterer hvordan borgerinitiativer i USA har formet skattepolitikk, helsevesen og grunnlovsendringer.

Med gode rammer, åpen informasjon og respekt for folkets evne, kan komplekse spørsmål avgjøres klokt og rettferdig, sammen.

Del gjerne med en venn som fortsatt tror på denne myten.

Kilder: Direct Democracy, Let the People Rule

Kilder og inspirasjon

NOU 2001:3 om folkeavstemninger
Verhulst & Nijeboer: Direkte Demokrati – fakta og argumenter
Matsusaka: Let the People Rule
Civita: "Er penger viktigere enn demokrati?"
Erfaringer fra Sveits og Finland