En av ti voksne har ikke tatt koronavaksinen. Barbro Paulsen (46) kommer ikke til å gjøre det, og mener stigma og en polarisert debatt fører til en konflikt man kommer til å forundre seg over i framtiden.
– INGEN «MOTSTANDER»: Paulsen mener koronapandemien tar for mye plass i livene våre, og har ikke tatt vaksinen selv.
FOTO: KNUT ANDERS FINNSET / NRK
Paulsen er advokat, og fungerende leder av Generasjonspartiet. Hun har tidligere jobbet som manager i kulturbransjen. Hun vil ikke ta noen koronavaksine.
– Jeg er ingen «vaksinemotstander». Jeg har tatt andre vaksiner, og barna mine har fått de vaksinene de trenger.
Hun identifiserer seg ikke med dem som tror på konspirasjonsteorier om koronavaksinene, men er bekymret for bivirkninger. Flere hun kjenner fikk blodpropp etter å ha tatt vaksinen i fjor vinter, sier hun.
Grunnen til at hun har valgt å ikke vaksinere seg, er først og fremst hennes egen intuisjon.
– Jeg ser ikke hvorfor jeg skal måtte gjøre noe når kroppen min forteller meg at jeg ikke trenger det.
– Jeg har ikke lyst til å være med på et eksperiment. Det bør være opp til meg hva jeg velger å putte inn i min kropp. De som er vaksinert kan jo også smitte.
Samtidig påpeker hun at hun tror en sunn livsstil styrker kroppens eget forsvar mot sykdom, og satser på at dette gir henne den beskyttelsen hun selv trenger mot eventuell alvorlig sykdom som følge av covid-19.
Hun var tilstede ved demonstrasjonen mot koronatiltakene i april, men sier hun ikke hadde noen aktiv rolle, og deltok ikke i for eksempel brenning av munnbind.
Paulsen er også mot vaksinering av barn, og begrunner det med at man ikke kjenner langtidsvirkningene av koronavaksinene.
Dette har hun også nevnt i en appell hun holdt i september gjennom sin rolle i Generasjonspartiet, hvor hun blant annet uttrykker bekymring for bivirkninger som at man skal kunne bli steril som følge av vaksinen. Dette er det ingen forskningsmessig dokumentasjon på.
– For tidlig
Koronavaksinen er frivillig. Paulsen mener likevel det kan argumenteres for at det for enkelte har blitt til noe som kan ligne tvang.
– Hvis du ikke får lov til å drive med yrket ditt lengre, eller taper utdanningspraksis og den slags ting, så er det jo egentlig tvang. Altså, du kan jo bare gå, og si adjø til den jobben, praksisplassen eller utdanningen din, sier hun og fortsetter:
– Men folk opplever det jo som tvang når du ikke får lov til å gå på jobb lengre. Så ting har endra seg.
En annen som ikke har tatt koronavaksinen er Lars Mathis Siri.
– FOR TIDLIG: Lars Mathis Siri vil ikke ta vaksinen riktig ennå.
– Jeg er ikke mot vaksinen, men jeg har ikke lyst til å ta den akkurat nå, sier han.
Det er enda for tidlig å si hva slags påvirkning koronavaksinene kan ha på kroppen, mener han. Fordi han ikke har tatt den, går han med munnbind utendørs når NRK treffer han.
Mistet venner
En av ti voksne nordmenn har ikke tatt koronavaksine. Statistisk sett skulle det tilsi at det ved mange arbeidsplasser og i vennekretser vil være én eller flere uvaksinerte.
Til tross for at dette er et betydelig tall, leser man sjelden om disse personene i mediene, mener Paulsen. Hun tror folk er redd for å bli stemplet som dumme, hensynsløse, eller konspirasjonsteoretikere.
– Jeg tror mange, bare for å slippe den konflikten og havne i en vanskelig situasjon, sier at de er vaksinerte. Jeg for min del er helt åpen på at jeg ikke er det, og ikke skal det.
Hun har fått flere tilbakemeldinger på sitt valg. Særlig et Facebook-innlegg i fjor skapte heftige reaksjoner.
– Det tok helt fyr. Plutselig ble jeg «ghosta» fullstendig – det var akkurat som om jeg mistet alle vennene mine på en gang. Pang, sa det. Plutselig så jeg på Instagram at den årlige venninnemiddagen jeg har vært med på i 15 år, allerede hadde funnet sted uten meg.
Hun kan ikke forstå hvorfor det ikke engang er mulig å diskutere synspunkter uten å bli fryst ut.
Denne uka kan norske byer trolig begynne å ta i bruk koronasertifikat, noe som vil kunne legge begrensninger på hvor uvaksinerte får lov til å oppholde seg.
Kritisk til mediedekningen
Paulsen mener de store oppslagene om daglige smittetall i norske medier er overflødige. Hun synes det er bra at det rapporteres om hvor mange som er alvorlig syke, men at de daglige smitteoppslagene som norske medier driver med, bidrar til å spre frykt for noe hun tror de færreste behøver å være særlig redd for.
– Når selve smittetallene sier så lite (om alvorlig covid-19-sykdom, journ. anm.), så blir det bare ulogisk for meg å forholde meg til dem. Folk kan jo sjekke det om de vil. Men jeg tror at man får mange hypokondere av det og, fordi folk går og kjenner etter om de er syke. Du kan bli syk av å tro at du er syk.
Trenger ikke folk å se smittetallene?
– Ikke seks ganger om dagen. Det har gått for langt. Frykt kan jo også være bra, dersom det er en reell fare. Det er det ikke for folk flest, tror jeg. Da går vi rundt og er litt redde hele tiden, og det mener jeg er uheldig.
– Blir ikke hørt
Silje Trym Mathiassen, dialogprest og doktorgradsstipendiat i religionshistorie ved UiS, er enig i at den ene siden ikke blir hørt.
– Det handler om den enorme mediedekningen, hvor den andre gruppen føler seg fullstendig overkjørt.
Hun har ikke tro på at å debattere ulike syn på fakta er så veldig fruktbart, men oppfordrer heller til å forsøke å forstå hva som ligger bak motviljen mot vaksinen.
– Det er stor bredde i alder, yrkesfaglig bakgrunn og interesser, men fellestrekket er en utbredt skepsis til myndighetene og ytre autoriteter.
Selv har hun venner som har valgt å ikke ta vaksinen, og som til og med mener at viruset ikke eksisterer.
FOTO: LINNEA HØYER MATHIASSEN
– Men for å unngå ytterligere polarisering må vi finne gode måter å være sammen på tross av ulike verdensforståelser.
– Jeg tenker blant annet at det er viktig å stille spørsmål ved hvilke kilder man henter sin informasjon fra.
Konspirasjonsteorier florerer
Ifølge en artikkel fra Faktisk.no er det konspirasjonsteorier om koronavaksinen som dominerer vaksinediskusjonene i sosiale medier.
En av disse er at vaksinen inneholder mikrochiper, og i USA er det hele en av fem som tror på det. Andre teorier dreier seg blant annet om at vaksinene kan endre på menneskelig DNA, og at man kan få viruset fra vaksinen.
_Overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket svarer om bivirkninger og konspirasjonsteorier tilknyttet koronavaksinene_
FOTO: LEGEMIDDELVERKET.
Samtidig er det andre effekter som er registrert, blant annet mensforstyrrelser og diverse andre ting.
– Etter at mer enn en milliard doser er satt har vi fått god kunnskap om koronavaksinenes bivirkningsprofil. Det er ingen andre vaksiner vi har fått så mye kunnskap om på så kort tid. Men, vi kan ikke utelukke at det kan dukke opp sjeldne bivirkninger eller langtidsbivirkninger når vaksiner tas i bruk, sier overlege Sigurd Hortemo.
Hele svaret fra Legemiddelverket kan du se i faktaboksen under.
Dette sier legemiddelverket
NRK har spurt legemiddelverket en rekke spørsmål om koronavaksinene. Overlege Sigurd Hortemo svarer på spørsmålene. – De vanligste bivirkningene, som oppstår hos mer enn 1 av 10 vaksinerte, er hevelse eller ømhet i armen, hodepine, kvalme, oppkast eller diaré, muskelsmerter, leddsmerter og stivhet,smerter eller hevelse på injeksjonsstedet, tretthet, frysninger og feber. – Unge får oftere kraftigere immunrespons etter vaksinering enn eldre. De kan derfor forvente å få noen av de vanlige bivirkningene etter vaksinasjon, særlige etter dose to. Mer informasjon: I Norge brukes Comirnaty (fra BioNTech/ Pfizer) og Spikevax fra (Moderna) i vaksinasjons-programmet. Begge er såkalte mRNA-vaksiner. Pakningsvedlegget for vaksinene lister opp de kjente bivirkningene under punkt 4. “Mulige bivirkninger”: https://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-comirnaty-biontech-pfizer-683195?markering=1 https://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-spikevax-moderna-684231?markering=1 Flere fakta om koronavaksinene finner du her: https://legemiddelverket.no/godkjenning/koronavaksiner/fakta-om-godkjente-koronavaksiner Du kan lese mer om unge og vanlige bivirkninger her: https://legemiddelverket.no/nyheter/hvilke-bivirkninger-kan-unge-forvente-etter-koronavaksinasjon Flere tusen av bivirkningene som rapporteres, karakteriseres som alvorlige. Er det rapportørene selv eller dere som avgjør hva som menes med alvorlig? – Det er Legemiddelverkets og Folkehelseinstituttets saksbehandlere som på grunnlag av informasjon fra melder klassifiserer bivirkningsmeldinger. Alle bivirkningsmeldinger blir gjennomgått før de behandles for å sortere ut alvorlige meldinger og andre mulige bivirkninger som bør undersøkes nærmere. Alvorlige meldinger behandles først. Til nå er 3 445 meldinger klassifisert som alvorlige av totalt 20 621 behandlede meldinger. Mer informasjon: Du kan lese mer om hvilke meldinger som klassifiseres som alvorlig i bivirkningsrapporten som publiseres hver 14. dag: https://legemiddelverket.no/Documents/Bivirkninger%20og%20sikkerhet/Rapporter%20og%20oversikter/Koronavaksiner/20211028%20Rapport%20over%20meldte%20bivirkninger%20av%20koronavaksine.pdf Nylig hadde TV2 en sak om mensforstyrrelser etter koronavaksine. Hvor utbredt er dette, så vidt dere vet? – Vi har fått mange meldinger om menstruasjonsforstyrrelser etter vaksinering mot covid-19. – Inntil 28. oktober hadde vi behandlet 1264 meldinger om menstruasjonsforstyrrelser, 99 av disse var klassifisert som alvorlige. – Vi vet ikke hva som eventuelt er mekanismen, men vi kan ikke utelukke en sammenheng. Hensikten med meldesystemet for bivirkninger er å plukke opp signaler om nye bivirkninger som vi må undersøke nærmere. Det har vi gjort. Legemiddelverket har hatt tett kontakt med norske eksperter og med europeiske legemiddelmyndigheter (EMA). FHI gjennomfører nå en stor undersøkelse med mer enn 60.000 deltakere for å forsøke å avklare om covid-19-vaksinene gir økt risiko for menstruasjonsforstyrrelser. Vi venter nå på resultatene fra denne undersøkelsen. – Menstruasjons- og blødningsforstyrrelser undersøkes også i det europeiske legemiddelsamarbeidet. Mer informasjon: Les mer om koronavaksiner og menstruasjonsforstyrrelser på legemiddelverkets temaside: https://legemiddelverket.no/nyheter/koronavaksiner-og-menstruasjonsforstyrrelser Svar på to spørsmål: Har nordmenn noen grunn til å være skeptisk til å ta vaksine mot covid-19?, og: Vaksinen er utviklet på kort tid, og det er derfor vanskelig å vite noe om langtidsvirkningene. Hvorfor anses den fortsatt som trygg? – Etter at mer enn en milliard doser er satt har vi fått god kunnskap om koronavaksinenes bivirkningsprofil. Det er ingen andre vaksiner vi har fått så mye kunnskap om på så kort tid. Men, vi kan ikke utelukke at det kan dukke opp sjeldne bivirkninger eller langtidsbivirkninger når vaksiner tas i bruk. – Nytte og risiko av vaksiner vurderes alltid opp mot faren for alvorlig sykdom og død. En vaksine blir bare godkjent dersom nytten vurderes som langt større enn risikoen. Nytte-risikoforholdet er fortsatt positivt for koronavaksinene som brukes i Norge. Mer informasjon: Du kan lese mer om godkjenning av koronavaksiner her: https://legemiddelverket.no/godkjenning/koronavaksiner/godkjenningsprosessen-for-vaksiner-mot-covid-19 6.Hvem er det som har en medisinsk gyldig grunn til å avstå fra vaksinene? – Vaksinering er frivillig i Norge. For at den enkelte kan ta informerte valg er det viktig at myndighetene er åpne om hvordan koronavaksinene beskytter mot covid-19-sykdom og risiko for bivirkninger. – Det er noen som av medisinske grunner ikke skal tilbys covid-19-vaksine. Det gjelder blant annet ved:
Kjent allergi mot noen av innholdsstoffene i vaksinen
Akutt infeksjonssykdom med feber over 38°C
– For svært skrøpelige pasienter og terminalt syke pasienter, anbefaler FHI nøye avveiing av nytte versus ulempe ved vaksinering. Mer informasjon: FHI har også gitt detaljerte råd om vurdering rundt vaksinering av personer med uttalte allergiske plager og for videre vaksinering av personer som har opplevd bivirkninger etter første dose. https://www.fhi.no/nettpub/vaksinasjonsveilederen-for-helsepersonell/vaksiner-mot-de-enkelte-sykdommene/koronavaksine/#kontraindikasjoner-og-forsiktighetshensyn-koronavaksiner-generelt
NRK har oppdatert saken om at Paulsen holdt en appell foran Stortinget 4. september mot koronavaksinering av norske barn, og dermed jobber aktivt mot en slik praksis.
Her er link til saken https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/vaksineskepsis_-mange-nordmenn-nekter-a-la-seg-vaksinere-mot-koronaviruset-1.15719194