Et krisesenter uten muligheten til å tilby mat som en del av tryggheten.


Skrevet 20. august 2021



Om man havner i en situasjon hvor man må rømme huset i det man står og går i for å oppsøke et krisesenter så vil man jo tro at dette krisesenteret har det som skal til for å huse disse mennesker i en krisesituasjon. F.eks, der ens partner banker sin andre partner og evt. unger er det jo godt å vite at det finnes et krisesenter man kan oppsøke. Når det har gått så langt at eneste vei er å finne et trygt sted hvor man kan bli ivaretatt inntil videre, skal man da være nødt å huske på å smøre med seg en nistepakke for noen dager frem i tid før man flyr av gårde? Og hvordan skal man i det hele tatt rekke å klemme inn en slik «aktivitet» om man må rømme for livet der og da? Det er kommet oss for øret at et krisesenter i Lillestrøm kommune ikke har økonomi til å servere disse menneskene et måltid mat en gang og hvor krisesenteret selv må ut å be frivillige organisasjoner om hjelp til å hjelpe de som har oppsøkt dem for å få hjelp. Dette henger jo ikke på greip i det hele tatt og er ikke bare tragisk, men nærmest et spark under beltespenna for de som til slutt klarer å ta motet til seg ved å rømme fra volden. Som et nytt parti som skal være der for alle generasjoner uansett hvilken fase man er i av livet så syns vi dette er helt hårreisende å høre. Er det så dårlig stelt i kommunen vår? Har vi ikke økonomi til å hjelpe de aller mest sårbare? Vi tok kontakt med det aktuelle krisesenteret for å høre om det vi hadde fått høre virkelig var sant og dette ble bekreftet. Samtidig fikk vi vite at noen som jobbet der hadde god kjennskap til hvordan det fungerte i enkelte andre kommuner hvor man hadde penger og kunne gå ut å handle inn mat som man lagde sammen for de som midlertidig hadde oppsøkt dem. På den måten får man tankene vekk fra grunnen til at man oppsøkte krisesenteret i første omgang, om bare for en liten stund. Et slikt opphold bør jo være slik at man føler seg ivaretatt midt opp i den ekstremsituasjonen man plutselig befinner seg i. Mat er tross alt også terapi. En ting er jo at de som er ansatte på et krisesenter får lønn fra kommunen og at de kanskje også har frivillige som jobber der, men hva med å drive det slik at de som må søke ly der både kan få kjenne på tryggheten med at det finnes aktiviteter og mat der når man oppholder seg på et slikt sted…

Det er jo rart om kommunen ikke har råd til å bekoste at man blir godt ivaretatt når man først må gå til det steget å søke ly på et krisesenter. Var det ikke snakk om et overskudd på flere millioner i denne kommunen? Hva blir de da brukt til? Når kommunen kan få spesiallaget et ordførersmykke til en kvart million, som det var mange som skrev kommentarer om i avisen at ville blitt vel så fint ved å ta delene av alle 3 kommunesmykkene å flette sammen som et symbol på et felleskap hvor disse 3 kommuner ble slått sammen. Samtidig med sammenslåingen ble det lovet at man skulle få minsket utgiften betraktelig og tilbudene i kommunen skulle bli bedre. Har det blitt sånn i denne kommunen nå at man bare skal prioritere å bygge ut kommunen så det kommer flest mulig mennesker hit og samtidig glemmer at med en slik vekst så vokser også andre behov som bl.a. barnehager, skoler, eldreomsorg, demenssentre og ikke minst som beskrevet over; et velutrustet krisesenter? Vi har jo sett at volden også øker så man har så absolutt behov for et krisesenter i kommunene. Det er i så fall flaut at en så stor kommune som Lillestrøm har blitt, som skulle gi flere, bedre og rimeligere tilbud ser ut til å ha gitt oss det motsatte. Det er i tillegg utrolig trist om kommunen ikke ønsker å prioritere bedre og derfor ikke har penger til å ta vare på de mest sårbare i samfunnet vårt…

Med vennlig hilsen Terje Martinsen & Cayza Del Carmen i Generasjonspartiet i Lillestrøm.

0 visninger0 kommentarer